Livet er likt et tre med blader. Fra vinkelen som du ser på bladene utgjør en forskjell. Veien sollyset faller på bladene utgjør en forskjell. Tiden på dagen. Humøret du er i. Trær er multi-dimensjonert.

Når du klatrer et tre og ser på vært blad med et mikroskop, du vil ha mikroskopisk utsikt av bladene. Dette er hva du ofte kan gjøre med ditt personlige liv. Det er ikke alltid til din fordel å vise ditt liv så intenst som du gjør. Det kunne gjøre deg nærsynt.

Livet er å bli levd, ikke eksaminert under et mikroskop, heller ikke er livet å bli dyttet tilside eller feid unner teppet eller oversett helt.

Jeg nøler med å si at livet ikke trenger en inspeksjon i det hele tatt. Innsikt kan reise seg spontant. Hvis Jeg sier at du vil gjøre godt av å ta et langt syn på livet, du kan tolke det som bare å ta et blikk, eller du kan tolke et langt syn som å holde fast på fortiden.

Gi slipp på fortiden og entre det foreliggende. Du stokker ikke livet rundt, heller ikke raser du gjennom det. Ta stilling at livet er hva det er og at det også er hva du gjør det til. Ikke gjør for mye ut av livet. Vel, ikke vær i stillingen av å ikke se skogen for trærne

Livet du lever kan ha utseende av et tog med mange biler. Livet du lever kan ha utseende av et tog tøffende i oppoverbakke, eller et tog som driver framover ned bakken. Det kan ha utseende av en stor vakker bukkett med roser i alle farger. Selv om livet kommer til deg som det gjør, du kan plukke rosene du foretrekker og putte dem i vasen. Du kan klemme rosene, eller du kan kaste dem bort. Du kan se livet som et sirkus av ville dyr og være redd for at dyrene vil slippe løs og skade deg. Ditt liv er ditt liv, og du kan se på det en million veier, og, til slutt, ditt liv er hvordan du ser på det.

Akkuratt som det er to kvinner som ser på en kjole i et butikk vindu, en vil elske det mens den andre kan riste sitt hodet absolutt ikke.

Fra et synspunkt, du sier kanskje at det ikke spiller noen rolle en vei eller en annen. På den andre hånden, det utgjør all forskjell i hele verden angående kjolen. En kvinne kjøper den og tar den med hjem. Den blir hennes kjole. Hun bærer den og liker seg selv i den som, til syvende og sist, er bare en kjole. Når kvinnen som ikke kjøper kjolen og ikke elsker den mottar den som en gave, så blir den kanskje hengende i et skap for aldri å bli verdsatt, aldri tatt ut og båret eller ansett som mye verdt. Kjolen i seg selv er den samme kjolen. Kjolen er uskyldig.

Og slik er livet om hvordan du ser på det og hvordan du nærer det. Enten det er ditt liv eller en kjole, hvordan du ser på det utgjør all forskjellen i hele verden.

La ditt liv bære godt. La det bli erkjent og verdsatt for hva det er. Ikke dit favoritt farge idag? Ah, vel, det er ok. Du vil ikke tukte ditt liv fordi det viste seg denne veien idag og ikke en annen vei idag.

Når du baker en pai, noen ganger kommer paien ut bedre en dag enn en annen. Uansett, du spiser den med et glass melk eller en kopp kaffe eller te. Hva pokker! Det var en pai du laget. Du satt den til god bruk.

Det er sant at livet bærer deg uansett hvor det tar deg. På samme tid, din mening om ditt liv betyr saker.

Hils hver dag ivrig. Velkommen hver dag. Uansett i hvilken forkledning ditt liv dukker opp, du vil snart si adjø til det og vinke farvel. En dag er en passerende ting. Livet er en passerende ting i verden, likevel, hver dag er din til å leve i og velge rosene.