Idag er satt framfor deg som en velsignelse. Dette er å være en velsignet dag. Føl deg strutten, og du vil gjøre denne dagen struttende så gjerne. Det er tro, ja. På samme tid, du er den som lager din tro i Nærværet av I dag.

Hvordan gjør du det så du føler strutten? Av å ikke føle nedtrykt eller fryktfull. Hvilken hest tipper du på for å vinne løpet? En som drar en plog eller en uten bagasje å bære, en som haster til hva som ligger forann eller en som fortsetter å snu rundt for å se tilbake hvor langt han har kommet? En som fortsetter å spørre eller en som beveger seg rett framover?

Du har ikke noe spørsmål angående hvilken hest du ville tippet på. Ikke noe spørsmål i det hele tatt. Likevel, når det kommer til livet, du nøler og stammer. Du sier, "Hva skal jeg gjøre? Tenk på gårsdagen eller gå videre til idag? Eller burde Jeg tenke på i morgen og løpe vekk fra i dag så mye som jeg muligens kan? Kanskje jeg skulle bare slutte uansett. Livet har skuffet meg for ofte.I det lange løp, ingenting kommer til å forandre seg, eller all forandring er utenfor mine hender."

Du er den ene som har å forandre seg. Når du føler hjelpesløs, du trenger ikke å late som du ikke føler hjelpesløs. Du trenger bare å putte det til en side. Hvis du kan slutte å føle hjelpesløs helt, flott! Hvis du ikke kan, bare putt hjelpesløshet ett sted hvor det ikke vil trippe deg opp. Du trenger ikke å klynge til gamle tanker. Du har en million tanker. Helt sikkert kan du putte noen tanker tilside og putte ferske tanker i deres plass.

Optimistisk er ikke barnslig. Pessimisme er barnslig. Pessimisme er dumdristig. Det holder deg hvor du har vært. Pessimisme funger slikt så og si hver gang! Hvis du går rundt mye av tiden tenkende: "Ingen ting ender opp den veien jeg ønsker." du vil ha hva du tenker mye av tiden! Se til din munn! Se til dine tanker. Mange mange av dine tanker er menneske laget. Du kan dispensere med dem. Hva er de verdt for deg og ditt livet som du føler pliktig til å holde fast på dem? Hvor mye rot ønsker du å beholde? Gi gamle tanker avgårde. Bedre fortsatt, kast gamle tanker i søppla. Hvem ønsker dine gamle tanker uansett?

Når alt ikke er som du liker, gjør rom for nye veier å tenke. Livet er ment å være en vandring hvor du ser nye severdigheter og tenker nye tanker. I livet, du vokser enten du ønsker det eller ikke. Gjør tenkning i nye veier del av ditt liv.

Du kan være fantastisk som du er, likevel er det mer fantastisk for deg å være.

Før eller senere, det sømmer deg for deg å vandre i et høyere sted hvor du har flottere sikt framfor deg, kanskje til og med en langtstrekkende sikt. Det er rikelig for deg å se som du ikke har sett før, eller, du skummet over det.

Du kan tenke på å vokse som å plukke druer. Du har plukket flotte saftige druer fra et vintre, og nå du går til et annet vintre for å plukke modne saftige druer. Og slik du fortsetter ned langs vintrærne og plukker nye druer. Ikke et sted i livet kan du bli den samme. Rørelse er del av livet uansett hvem som lever i det. Det er ingen bli den samme på Jorden.

Kom nærme Meg, og la Meg spørre deg:

Ønsker du virkelig å bli den samme? Er det å bli den samme så komfortabelt som du liker å tenke? La fortiden bli et springbrett som bærer deg forover til nye høyder.