Hva er alt dette rundt tid og tidløshet som forvirrer deg? Hva mer eksakt trenger du å vite og for hva? Du kan forstå uten bevist forståelse. Du vet lenge før du fanger tak i det som er skrevet i ditt DNA og er bundet til å komme ut.

Menneske hjertet går hvor intellekten pauser. Ditt hjerte får alt med seg. Din intellekt ville gå i sirkler og forlate deg høy og tørr. Hjertet er hvor du lever. Sinnet stiller gjentatte spørsmål, mye som en detektiv. Sinnet løper rundt med dens mikroskop og finner på teorier, når døren, likevel ikke i stand til å åpne døren og driste seg inn eller langt nok.

Ikke tenk at Jeg forrakter sinnet. Tvert i mot, hva du kan ha trodd, det er bare det at du kan stole på ditt uimotståelige hjerte mer en ditt geniale sinn. Din intellekt kan frese. Ditt hjerte sitter stille i reginoer hvor ditt sinn bare kan undre og spekulere. På samme tid, ditt hjerte, selv når det er pjuskete, er nøkkelen som åpne inn i Boligen av Himmielen og Evigheten fra hvor alt stammer ifra. Koblingen til alt du søker er i ditt hjerte.

Evigheten er lik en lomme som du kan komme inn til, likevel det er ingen ende til denne lommen slik at du bevist ikke når bunnen av den, for, selvfølgelig, det har ingen bunn slik at det ikke er noen lomme i det hele tatt.

Å, søte mysterier av livet og kjærlighet og alle medfølgende toner av musikk som er spilt i en livstid.

Lytt til de proklamerende engler. Engler innvarsler en ny verden som også ikke har noen bunn til seg og ingen topp. Den nye verden kan ha snudd den gamle verden opp ned, likevel det er ingenting kaotisk angående denne Nye Verden av Bevisthet. Den nye verden er riktig side opp. Du kommer til å nå overalt likevel uten destinasjon fastslått i ditt sinn. Du vil hoppe fra en fjelltopp til en annen og aldri gå tom for pust. Du vil se langt over horisonten. Du vil nå horisonten og overgå den. Du vil våge og fryde deg. Fest ditt setebelte. Du kommer til å reise i hastigheten av kjærlighet.

Du vil se deg selv og bli overasket. Angående tid. Angående tid, av der det ikke er noen, at du ser deg selv i Bunnløs Sannhet. Du er ikke bagasjen du har solgt. Du er ikke etterslepet av eksistensen du har kjøpt inn i.

Lidelse er en regning av goder du har solgt, og du har spist det rett opp. Du kalte lidelse verdi og glede mindre verdig. Du vet ikke verdien av den sanne diamanten du kastet i Elven av Glemsomhet. Du trodde dette var så langt du kunne gå. Du trodde mørke var din grunn. Du trodde du var et sløvt blad.

Kast gammel tenkning i Elven av Glemsomhet og reis opp lik en havfrue med nåde som hører hjemme i havet og på land. Svøm vekk fra grunnene av fortiden for de omringer deg.

Du var aldri laget for å være treg med å løfte dine øne. Løft dine øyne nå og begynn å se Storheten som du er, og ikke stopp her. Absorber Lyset av Solen, for du begynnet å vite nå fra Hvor du kom og Hvem du er, ikke bare i teori men i virkelighet.

Våkn opp. Daggry har kommet, og du er demringen du har ventet på. Du er rett her akurratt nå. Åpne dine øyner for første gang og se deg selv som du er. Ikke noe mer venting på daggry. du er daggryet.