Når Jeg sier at alt er ok, Jeg sier ikke dette som en midlertidig lindring. Jeg omfatter ideen der alt er, sannelig, ok, akkuratt som det er. Jeg mener Alt Er ok. Jeg mener at ingenting kan skje med deg, elskede.

Hva enn som skjer i livet, det er ok. Jeg kunne til og med si for å gjøre Meg selv mer klar, "Alt er A-OK." Hva du ser som grusomt eller til og med forferdelig er fortsatt ok. Jeg mener mer enn: "Det VIL bli ok." Jeg sier livet er ok nå som det skjer.

Hvis du var å bli arrestert feilaktig og sent til fengsel for livet, det er ok. Hvis du ble dømt til døden, det ville være ok. Jeg vet at du ikke enda er ved den plassen av å omfavne det som Jeg sier. Selv etter du kanskje sloss og sloss til døde til ingen nytte, Jeg sier det er ok. Det er alt ok som det skjer.

Dette minner Meg om: Guds Vilje bli gjort.

Likevel ønsker Jeg fortsatt å gjøre inntrykk på deg at Jeg ikke sitter rundt å planlegger uønskede hendelser i livet for deg. Jeg gjør ikke. Mitt fokus er på flottere detaljer av hva du, forståelig, ville like å unngå.

Idag sier Jeg mer enn: "Kom til enighet med livet som det er." Jeg sier mer enn: "Ta livet som det kommer." Jeg sier det, i det store bilde, det verst ufattelige du kan tenke på spiller ingen rolle slik du tenker det gjør.

Det har blitt sagt at Kristus bøyde seg for å følge Min Vilje når han var korsfestet. Det er ikke Min Vilje for Kristus eller noen å bli utsatt for skade som du ser det.

Kristus mest sannsynlig tenkte:

"Hei, det er alt ok. Ingenting kan skje med meg. Til min kropp ja. Å, uansett hvor hellige Jeg er, min kropp er bare en kropp. Kjernen av Meg kan ikke bli rørt. Jeg forsvinner ikke. Min kropp føler smerte, likevel Jeg av Jeg gjør ikke og kan ikke. Jeg er ikke min kropp. Jeg er ikke min kropp noe mer enn noen er virkelig ego eller personlighet. Jeg er mer en noen på Jorden kan si eller bevitne. Hva som er gjenoppstått er min Enhet med Min Far og, med dette, min Evige Kjærlighet for alle.

"Hvis Jeg er å elske alle, Jeg er å elske alle. Jeg simpelthen elsker. Det er ikke noe annet å gjøre. Hvis jeg er sett galt, dette er ikke en forbrytelse eller et lureri. Jeg er simpelthen sett galt. Hvis Jeg er sett mer enn Jeg er eller mindre enn Jeg er, det er den samme kunstighet. Bør Jeg ære i ros og ikke gi ære i baktalelse? Bør du?

"Hvis du er benektene, burde du være ulykkelig? Hvis du er en film stjerne, du kan sette pris på applaus, likevel du vet at fansen ikke kjenner deg og de roser deg ikke for hva du sannelig er. På samme måte, andre kan dømme deg for hva du ikke er. Dette skjer i verden."

Jeg, Gud, anerkjenner alle. Jeg ser forbi kostymene Mitt barn bærer. Jeg vænærer ingen. Jeg ærer alle som Min sønn eller datter, og Jeg ser ditt Lys som er Mitt enten du eller noen andre i verden ser det eller ikke. Jeg ser Meg selv i deg. Nå, Jeg spør deg om å se deg selv som Jeg er og du er. Det er tilsynelatende ulykker, for Mitt barn vet ikke hva de gjør. Mennesker har ikke enda grepet fatt i omfanget av livet i verden.

Når du tror du er ekspert i din validering eller avskjedigelser av andre, du mister poenget, for poenget er Enhet, og ingen av historiene du ser og kanskje foredler eller minimerer faktisk skjer uansett. Hva du ikke ser har en rolle. Når alt er sagt og gjort, hva betyr noe når du og Jeg er En?