Selvfølgelig er det bra å bære på store sitater i hodet ditt, men du bør likevel ha dine egne tanker. Ikke overdriv det andre har sagt eller skrevet ned. Hva tenker DU?

Når du repeterer noe, uansett hvor fullt av visdom det er, eller hvor mye du anerkjenner kilden, så repeterer du. Det er kan hende en dyp tanke, likevel ødsler du den bort på overflaten. Dine egne tankeprosesser kommer fra en dypere lag. En kopiert tanke, uansett hvor vidunderlig, uansett hvor mye den har beveget deg, kommer fra sinnet. Dine egne tanker, uansett hvor enkelt de blir uttalt, bærer med seg stor kraft fra hjertet ditt. Les hva De Store har skrevet. Husk og integrer det de har skrevet, og tal dine egne tanker. Siter ikke alltid noen andre, som om tankene dine ikke kan stå på egne ben.

Du har dine egne tanker. Tanker tilhører deg. Repetisjon gjør ikke det. Det du sier kan klare seg på egen hånd. Å bruke andre store tanker eller uttalelser er som å kalle inn militsen. Militsen er ikke nødvendig.

Det er som når et barn støtter opp under sin egen vilje med å legge til sin mors meninger. Si sjelden "Moren min sa..." Si sjelden "Platon sa."

Jeg sier ikke at man aldri skal sitere. Bare ikke gjør det hele tiden. Jeg sier at du skal erkjenne din egen intelligens. Du trenger ikke avhenge i overhengende grad av det noen andre har sagt. Det kan være at du føler at du må ha det siste ordet, så du siterer en udiskutabel kilde.

Du er ikke en advokat som trenger å sitere saker for å bevise et poeng.

Siter din egen erfaring. Du trenger ikke trekke frem de store kanonene. Dere trenger ikke kulisser, Mine elskede. Ditt eget hjerte er bra nok. Det er i alle fall bra nok for Meg.

Sannelig, dine egne ord har stor tyngde, spesielt når ordene kommer fra hjertet ditt. Ærlig tale er veldig kraftfull. Legg merke til hvordan barn snakker fra hjertene sine helt til de blir lært annerledes.

Du var et barn en gang. Gi deg selv tillatelse nå til å sette pris på dine egne tanker uten godkjenning fra utenforstående kilder.

Du er ikke et leksikon som må gi referanser. Du trenger ikke referere. Du trenger å snakke for deg selv. Selv om noen har kalt tankene dine umåtelig vakre, så er mindre vakre ord fra ditt eget reservoir mer kraftfulle.

Det viktigste er at du gir deg selv anerkjennelse der anerkjennelse er i sin rett, har vært i sin rett, har vært i sin rett for lenge siden.

Hvis noen vil vite hva som allerede har blitt sagt om saken, kan de gå til biblioteket.

Begynn å stole på deres egne tanker, Mine elskede. Finn ut hva du synes. Du har kanskje slurvet vekk fra dine egne ideer. Du har kanskje utslettet deg selv. Jeg foreslår at du introduserer deg selv til deg selv.

Du er ikke ment å være en automat eller en platespiller.

Du er en person og et sinn og et hjerte i din egen rettskaffenhet. Du har rett til å uttrykke deg selv. Du kan eie lykken over å uttrykke deg selv. Hvilken lettelse det er å ikke måtte bære på andres tanker, uansett hvor sensasjonelle de er. Hvilken fantastisk ting det er å bruke din egen tale som den er, å si hva du tenker og føler uten å måtte huske hva andre allerede har sagt. Hvor fantastisk det er å bare være en enkelt person som sier enkel tale uten å være en sertifisert taler. Hvor avslappende.

Hvilken nytelse å snakke enkelt, og lytte enkelt til det andres hjerte sier, uten noe tullball. Hvor vidunderlig å være en enkel person på Jorden som rolig snakker sine egne tanker, og blir lyttet til mer.