Er det ikke vidunderlig at vi kan sette oss ned sammen, og snakke, eller sitte i stillhet, kun være venner der våre hjerter møtes? Møteplassen er alltid hjertet. Det er en stille oase, og likevel er det møtestedet.

Tenk over at det finnes ett hjerte i verden, og det er ditt. Det er Mitt, selvfølgelig, likevel så delt at det er ditt. Hele universet er sentrert i hjertet ditt. Hjertet ditt er ingen liten ting. Alt finnes her i ditt hjerte av kjærlighet. Kjærlighet omfavner. Ingenting annet gjør. Derfor, alt annet enn kjærlighet frakobler Enheten, tilsynelatende, for det kan kun være en illusjon at noe kan separere Enhet. Å dele Enhet kan bare være en illusjon. Illusjonen er så søkt, den er som en vits, men er likevel en populær en, og den som blir foreviget, fortalt fra hus til hus, fremmet i avisene. Det er som om illusjon rammes inn og stemples som godkjent, illusjon lagt på illusjon, og slik blir illusjon satt på peishyllen, som verdens midtpunkt, og likevel er den aldri mer enn en illusjon. Vi snakker om illusjoner om mindre enn kjærlighetens helhet, Mine elskede. Mens dette foregår, sitter kjærligheten i et hjørne.

Ofte i verden blir den virkelige saken, den eneste virkelige saken, denne vidunderlige hjertelighetens kjærlighet oversett, blir avskjediget, blir latterliggjort, som om et hjerte av kjærlighet på en eller annen måte heller er som tjenestefløyen, i bakgrunnen, ikke praktfullt, men bare et sted å trekke seg tilbake til. Og slik blir kjærligheten til det bankende hjertet satt i baksetet. Kjærligheten er alt, og likevel sitter den på bakerste rad, mens på scenen er det spankulering til publikums applaus.

La hjertet komme først og fremst, Mine kjære. Hvilken lettelse det vil gi verden. Dette er en verden som roper etter kjærlighet, mens den later som om det ikke behøves, eller trenger den kun som en husholdningsvare, kun for fremvisning, lik en eiendel i huset ditt som kun blir vist frem i et kort øyeblikk inntil den går i ett med bakgrunnen, og mister sin gunst. Mine kjære, når det er kjærlighet som tar sin rettmessige plass, hvem bryr seg da om bakgrunnen? Det er kjærlighet, og hjertet er fullt av det, og det er hele historien. Ingen ting trenger å fortelles. Ingenting trengs å settes i stand.

Kjærlighet er festmåltidet Jeg har satt i stand for deg. Det er utenkelig at du ikke ville ta imot kjærligheten Jeg har tilbudt deg, og likevel gjør du ikke det i de fleste tilfeller. Du har gått utenom saken.

Kjernen av dette ubruket, er at du ikke ser på deg selv som verdig nok. Du kommer med alle slags mulige beskyldninger for hvorfor du ikke er elsket, og hvorfor hjertet ditt føles tomt. Du har kanskje lengtet intenst etter kjærlighet på den ene siden, og på den andre siden har du nektet for den.

Så fort du vet hvor verdig du er for kjærlighet, vil du slappe av. I denne roen vil kjærligheten styrte mot deg, og du vil se den, og du vil gi den. Du trenger den ikke slik du gjorde tidligere. Du vil ikke kreve den slik du gjorde før, og likevel vil du ha mer av den. Du vil ha alt av den. Litt aksept fra deg, og kjærligheten blir din. All kjærlighet er din.

Jeg har fortalt deg at kjærlighet er din fødselsrett. Intet annet er.

Du fortjener kjærlighet. Du fortjener å elske. Du fortjener all kjærlighet i hele verden. Jeg vil gjøre alt så du legger merke til din egen verdi, og gi og motta kjærlighet i henhold til den. Fra nå av, la kjærlighet bli passordet ditt. Kjærlighet vil åpne alle dører, og aldri lukke dem. Ta imot Min kjærlighet nå, og hold den nær deg, for Jeg er sentrert i hjertet ditt.