Noen ganger har Jeg inntrykket av at du tror det er ærefullt å nedvurdere deg selv, eller uærbødig å gi deg selv høyere verdi. Jeg sier ikke at du skal braute, men Jeg forteller deg at du skal gjøre mer ære på deg selv. Gjør ære på din plass i verden. Gjør ære på stedet du befinner deg.

Jeg snakker til alle. Selv om du brauter, betyr det ikke at du kjenner din sanne verdi. Når du brauter tar egoet over etter å ha merket seg at du trenger å sy puter under armene på deg selv. Selvfølgelig, egoet er en oppblåst ballong. Jeg snakker om din Himmelske og Jordiske verdi av Meg i kosmos. Du er en underoppfatter av verden, og dermed undervurderer du deg selv.

Selvfølgelig er du litt av en motsetning. Noen ganger synes du at du er rosinen i pølsa, og andre ganger føler du at du ikke er noenting i det hele tatt. Din verdi for meg går ikke opp eller ned, for jeg kan se mer enn øyet kan se. Din verdi For meg er konstant, og min oppfatning er sannheten. Du er en storslagen sjel på Jorden. Det kan ikke være på noen annen måte.

Tro ikke at du har blitt satt på feil sted, eller at du ikke har noe å gjøre her på Jorden, at du er kun en sløsing av tid, eller at du soner tiden fordi du av en eller annen grunn befinner deg på Jorden av ren slump, uten å vite hvordan du kom hit, eller hvorfor, eller noe i det hele tatt.

Vit, nå. Jeg sendte deg. Du var enig i det, men Jeg sendte deg. Jeg er vanskelig å motstå, Mine kjære. Jeg hadde en plan for deg, og så sendte Jeg deg for å oppfylle et behov som fantes på planeten kalt Jorden. Jeg visste nøyaktig hvor jeg skulle plante deg, og jeg plantet deg. Selvfølgelig flytter du rundt på Min befaling også. Du trengte ikke å forbli plantet. Jeg satte deg ned der Jeg satte deg ned, og Jeg hvisket til deg: "Du kan bli akkurat det du ønsker å bli, og du kan være akkurat hvor du vil være. Glem aldri at du er Min kjærlighet på jorden. Glem aldri Hvem som sendte deg, og hvorfor. Selv når du tror du har glemt det, så husk."

Og dermed er det alltid en liten, stille stemme inne i deg som vet at du er en engel på Jorden, kan hende misvist, men en engel uansett. Ikke en fallen engel, nei, men en sovende engel, en som bare begynner å våkne. Klar eller ei, du våkner opp, og du reiser deg. Reis nå også din oppfatning. Du er ikke, selv i dine mørkeste øyeblikk, det du har sett deg selv som. Du så kanskje deg selv som lav når du var høy. Du er høy etter Min målestokk, og jeg tar aldri feil.

Jeg plantet roser på Jorden. Jeg vet hvordan roser ser ut. Jeg plantet en Menneskelig rose på Jorden når Jeg plantet deg, og Jeg vet Hvem du er, og Jeg ber deg nå om å begynne å gjenkjenne Hvem du er. Vil du høre Meg? Vil du lytte? Vil du vennligst forandre din oppfatning av deg selv, og justere den så den passer Min?

Hvis du ikke er lykkelig, så er det er sikkert tegn på at du må forandre din selvoppfatning. Hvordan kan du være lykkelig når du drar deg selv rundt i tunge kjettinger? Kjettingene er falske, Mine kjære. Du kan reise deg. Det gyldne lyset rundt deg ser du på som jern, eller tinn, eller støv. Jeg plasserte det gullet rundt deg som en amulett, så du ville våkne opp og huske Hvems Vesen du er, og Hvem som sendte deg til Jorden og hvorfor. Jeg sendte deg for å lysne verden.

Ikke tenk på hva du har gjort. Lysne verden nå. Kom, gå i Mine sko.