Du lever i en kropp. Du ser kanskje ikke på det som en hyllest. Du ser kanskje på deg selv som fastlåst i en kropp, og ser ingenting lovende i deg selv, og likevel – du er Mitt løfte. Du er løftet Jeg gav Meg selv.

Hvor kommer alle de vakre blomstene fra, Mine kjære? De vokser fra jorden. De titter ut fra den rike mulden de kommer fra. Roser kommer fra muld. Nelliker likeså. Amaryllis også. Fortell Meg, Mine kjære, hvilken vakker blomst kommer ikke fra Jorden?

Uansett hvilken mening du holder om deg selv, storhet kan bryte frem fra en tilsynelatende simpel kropp. Storhet har gjort det. Storhet gjør det. Du har sett det. Du har følt det. Sannelig foregår det mer her i livet enn kroppsfunksjoner.

Det foregår mer i sinnet enn pur intellekt. Uansett hvem sinnet tilhører, så finnes det mer der enn bare mental aktivitet. Store tanker strekker seg utover sinnet. Selvfølgelig gjør de det. Sinnet kan ikke en gang ane sin egen storhet.

Og, åh, ja, så er det hjertet, det vakre hjertet som banker i brystet ditt. Dette er den vakreste rosen av dem alle. Og likevel er det mer enn hjertet, uansett hvordan det kjennetegner seg selv. Hjertet strekker seg bortenfor sinnet, og hjertet strekker seg bortenfor seg selv. Dette er hjertets velsignede hemmelighet. Det flyr vidt. Det når høyt.

Og så finnes det Vi kaller sjelen. Hjertet og sjelen er ofte nevnt i samme åndedrag. Det finnes også noe kalt Oversjel. Sjelen overkjører alt. Stille, usett, det er en mektig dis som stiger.

Jeg sier hjertet ditt er Mitt. Jeg sier du er Min, hjerte og sjel. Sannelig er du Min. Vi trenger ikke dykke ned i det, for Helhet er ikke noe vi vil plukke fra hverandre. Du kjenner Vår Enhet bedre uten analysen av den.

Fra Mine barn av jord kommer fantastisk poesi, poesi som er lik Gudenes nektar. Og det er mer. Forestill deg at fra Mine barn av jord kommer kjærlighet som stammer fra hjerterosen din, Mitt hjerte. Hvilken musikk som kommer fra Mine barn! Hvilke kunstverk! Hvilken skjønnhet som overskrider langt mer enn det som vanligvis sees på som menneskelig eksistens.

Modige handlinger stiger frem fra blotte kropper. Fra den samme jorden kommer tapperhet og feighet. Det finnes ingenting som ikke kan vokse fra denne jorden, Mine kjæreste, fra denne riken mulden dere er.

Dere kom til Jorden allerede sådd, Mine kjære. Dere kan gjerne kalle såfrøene DNA. Dere kan kalle frøene talenter. Det finnes ikke én blant dere som ikke er en hage klar til blomstring. Mine elskede, dere har alle arvet Meg.

Det er gitt at du ennå ikke er klar over arven din. Du har kanskje sett et fingerbøl av det.

Jeg skapte dere, Mine kjæreste. Jeg skapte dere og sendte dere av gårde på den største reisen i livet. Jeg sendte deg ut som en belønning til Meg selv. Jeg ville gjøre noe godt og vakkert. Jeg plantet kjærlighetsfrø i verden så Jeg kunne se dem vokse og spre seg over det noen ville kalt en ørken. Der det finnes tørt land er det din oppgave å skape en oase så alle kan drikke. Der det ikke finnes blomster er det din oppgave å plante dem for alle å se. Der det finnes tørrhet i hjertet er det din oppgave å gjenopprette alles hjerter med ditt.

Jeg gav dere en Have å leke i, Mine kjære. Lek pent med vennene deres. Og husk å dele. Det er faktisk en helt naturlig ting å dele. Det er derfor hjertet ditt er der, og det er noe hjertet ditt liker å gjøre, og fra hjertet ditt vil andre også kjenne Mine velsignelser.