#2444 Hvorfor dokumentere idioti? (04.08.07)
Gud sa:
Jeg vil ha deg. Jeg vil ha deg mer enn noe annet i verden. Selvfølgelig har jeg deg, jeg har alltid hatt deg, så det jeg egentlig vil ha, er at du skal vite Hvem sin Nærhet du befinner deg i. Du står ikke tiltalt i retten, slik du forestiller deg. Dette er ikke en domstol. Vi kan si at du står i en vakker borggård der alt det grønne vokser praktfullt, og solen skinner hver eneste dag, og alt er innhyllet i kjærlighetens tåke. Vi kan si at du sitter i en gyngestol i Mitt hjertes borggård.
Min elskede, vær så snill å ikke tenk på Meg som en dommer mer. Å dømme ligger utenfor Min kjennskap. Jeg vet ikke hvordan man dømmer. Jeg vet hvordan man elsker. Å elske er enkelt for Meg. Jeg trenger ikke tenke på det, en gang. Uansett hvor jeg snur meg, ser Jeg kjærlighet. Jeg ser det JEG ER. Jeg lærte deg aldri å dømme, likevel lærte du det selv, og du lærte det til fulle. Og i sannhet tar du kurs hver sesong for å oppfriske din dømmekraft. Det finnes mange slike kurs. Hvor du enn ser, vil du med letthet se lærdommer i å dømme. De er ufravikelig strenge.
Nå vil du komme deg bort fra denne læreplanen. Kom inn i Min kjærlighets borggård der du ikke trenger å lære å elske. Du vil lære å viske ut alt du har lært om å dømme, som ikke er kjærlighet. Du vil måtte rense ditt sinn for dom. Tøm det. Fyll opp ditt hjerte med kjærlighet.
Kjærlighet dømmer ikke. Det dømmer ikke seg selv. Hent deg en stol av kjærlighet, og kast ut dommerbenken. Dom er en tapt sak, mine elskede. Dom er ustødig. Den kjører på en brukket aksel. Kjærlighet, på den annen side... Det finnes ingen annen side når det kommer til kjærlighet. Kjærlighet holder begge sidene frem, med håndflatene opp. Å tilby og å motta kjærlighet er én bevegelse, ikke to. Du kan ikke separere hvordan epleblomstene faller fra treet, og hvordan jorden mottar dem. De er ugjenkallelig ett.
Hva sier du? Vi du gi slipp på evalueringen, og gi deg hen til kjærligheten? Å dømme får deg kanskje til å føle deg mer verdt enn den du dømmer, men likevel, når du står i Min domstol, hvor er det plass til overlegen eller underlegen? Dette må være en slags intern spøk jeg ikke forstår.
Kjærligheten er hverken mer eller mindre. Kjærligheten kan ikke omtales som mindre. Kjærligheten kan bare være kjærlighet. Selv en brøkdel av kjærlighet er kjærlighet, selv om det finnes ingen brøkdeler når det kommer til kjærlighet. Det finnes ingen målebeger for kjærlighet. Kjærligheten kan ikke bli presset inn i et litersglass. Kjærligheten er en selvfornyende kilde. Den renner dypt, og den går aldri tom. Drikk kjærlighet, mine elskede. Slukk tørsten, og led andre til kilden. Du trenger ikke bringe dem dit. De vil simpelthen følge deg med beundring i blikket, og uten et fnugg av dømmende tanker. Mine øyne vet hvordan man ser, og de ser fra kjærlighet til kjærlighet, og det finnes kun kjærlighet. Det er ingenting annet som kan eksistere. At du kan innbilde deg andre ting enn kjærlighet er veldokumentert, men hvorfor dokumentere idioti?
Kom til stedet du alltid har vært. Det finnes intet annet sted å være - annet enn i din innbildning. Tilstå at du har innbildt deg at du er utenfor Min synsvidde, og utenfor Min kjærlighet, og ved å gjøre dette har du innbildt deg det umulige. Du har en god fantasi, uten tvil. Se nå for det Sannhet. Innbild deg Sannheten om Meg, og Sannheten om deg, for de er den samme. Vedkjenn deg Sannheten. Ha i det minste mistanke om den. Ha en mistanke om hvor du står, og Hvem som står ved deg.
Oversatt av: Margaretha Krug Aase

