Hvordan kan det være at en dråpe regn i et gjennomsiktig basseng med lotusblomster er så hjerteskjærende vakkert? Eller blå øyne? eller grønne eller brune eller hassel øyne? Eller roser i kinnene?

Hvis et gjennomsikt basseng kan være så bakkert, hva på Jorden får deg til å tenke at du ikke er det? Ikke bare tror mange av Mine barn at de ikke er vakre, de tror ikke engang at de noen gang kunne bli vakre.

Når dette er tilfelle, og dette er flertallet av sakene, Mitt barn ser utenfor seg selv for en sans av selv-verdighet. Og, selvom, Mitt barn blir kansje for vennlig, for villig til å vinne godkjennelse og aksept fra andre. Og så noen ganger er dette hvordan Mitt barn går ned veier de ikke selv ville valgt. Men selv-erkjennelse, de ville ikke.

Når du ikke tenker høyt nok om deg selv, du kan gjøre hva som helst for å få selv et bilde av kjærlighet fra andre når det er tilbudt. Du tenker du trenger det. Du tenker du er nødt til å ha det. Du tenker du ikke kan leve uten det. Og så du selger deg selv ned elven. Du gir deg selv en placebo av komfort og bytter inn sannheten av din Vakre Selv. Du kan ha følt forvist til å være uelsket uansett.

Jeg sa nesten at du kanskje selger din sjel for selv en liten mulighet av litt lys. Heldigvis, du kan ikke selge din sjel. Dette er bare et utrykk. Du kan ikke bytte din sjel, og du kan ikke gi den av gårde. Du kan gi av gårde din egen frie vilje og tro i valgene gjort av andre. Du kan gi ditt nåværende liv avgårde for prisen av en sang når du føler og aksepterer at du ikke er verdt noe uansett.

Og så det er avhengigheter til mennesker eller alkohol eller dop eller all oppførsel av liten viljestyrke og ytre omstendigheter. Og selvom du kan bevise til verden at du ikke er mye, og du kan bevist eller ubevist si: "Se, Jeg hadde rett. Jeg er ikke verdt noe uansett."

Eller, med en ubetydelig sans av selv-verdighet, du kan gå i dekning rett foran alle og gjøre ditt beste å bli usynlig.

Likevel, selv i disse iforståelig veiene, det er en hensikt. du vokser til frihet. Ditt liv kan være en lekse for noen andre. Du kan vokse ut av dette og direkte hjelpe mange å komme ut av denne knasen de gjerne kan ha funnet seg selv i. Du kan ikke vite hvilke velsignelser du har skjenket. Du vet hjertesorgen du har men ikke velsignelsene. Hvis du løper vekk fra deg selv hele din leve tid, det gode i det for deg kunne være at du aldri ville gjøre det igjen i en annen livstid. Absolutt ikke.

Eller, med en ubetydelig sans av selv-verdighet, du kan gå på en tirade* mot de som gikk ned en vei du aldri ville. Din selv-skuffelse kan være projisert utover og du forakter de som har gått i en retning du er så heftig imot.

Det er alle typer av ting Mitt barn kan gjøre for å distrahere dem selv fra deres undervurdering av deres veldig egne selv. Selvfølgelig, du er ikke ditt eget selv når det kommer ned til det. Du er langt fra ditt eget selv. Du kjenner ikke deg selv eller respekterer deg selv som du ville ha deg noe bevisthet av din medfødte verdi til deg selv, til Meg, og verden. Elskede, hva du kunne være, du kan være.

Du kan være Askepott i askene og bli en prinsesse. Det er din umistelige rett å bli en prinsesse eller en prins.

Jeg ser ditt skinnende lys som er identisk til lyset av englene. Nå vet du hvem du er når du er sann til din Gud-gitt selv og når du er ikke.

*Tirade: En lang, sint tale av kritikk eller angklagelse.