Gud sa:

Elskede, nå er det tid for hver eneste av av Mine barn å gi slipp på å skylde på andre for nøden du finner deg selv i. Andre har kanskje ikke vært et forbilde, likevel, det er ikke for deg å skylde på noen for en situasjon du er i. Kvitt deg selv med ideen at noen eller enhver er ute for å ta deg. Hvis du ser over skulderen din hele tiden, du degraderer deg selv til hva du antar som ufullkomment.

Vi argumenterer ikke om at du er uskyldig, at du ikke fortjener hva enn det er. Vi argumenterer ikke om det, likevel du har å gi slipp på å være et offer, for, hvis du er et offer, hva er det for deg å gjøre men å anklage de som lurte deg, eller du tror gjorde, eller virkelig gjorde? Uansett, hvor er profitten for deg? Du kan være absolutt rett i din uskyldighet likevel hvor får det deg?
 
Eliminer ordet skyld fra ditt ordforråd. Det bare får deg ingen steder. Uansett hvor begrenset noen har vært, du er den ene som tenner ilden du kobler til dem. Jeg forsikrer deg om at de du holder ansvarlig for hva enn du holder dem ansvarlig for er ikke fokusert på deg. Du kan ha gitt dine tanker og ditt liv over til tanker av dem og andre som du ser som dem.

Hva enn som kan skje, andre tenker de har rett, akkuratt som du tenker du har rett til å anklage dem for deres feil. Hvor barnslig av deg å ikke gi slipp på fortiden. Du har å gi slipp. Ikke lim bitterhet til deg. Hvorfor la alt uanstendig komme under din hud og bli betent der? Hvorfor gi over ditt liv til dine tanker om andre som om du ikke hadde noe liv og ansvar på egen hånd?
 
Jeg er klar over at du noen ganger tenker på Meg som en ondsinnet fyr. Det er hardt for deg å tilgi Meg. Du ønsker Meg å gi deg en forklaring på hvordan Jeg kunne ha latt noe såre deg så me og så du føler ivrtig at Jeg skuffet deg som om Jeg har gått ut av min vei for å skuffe deg. Du regner så mye på Meg for å firhindre livet fra å såre deg.

Du har å komme over. Du har å gi slipp på fiendskap og bitterhet. Ingen kan være ansvarlig for din bedring fra din hard-hjertet holdning. Hard hjertet er det samme som et lukket sinn. Ingen kommer til å forandre ditt sinn og slippe unna med det. Du er sikker på det.
 
Pass på når du er sikker på at du har funnet alt ut. Hvis du er så sikker på delene andre må spille i ditt liv, ditt sinn er lukket av sted med ditt hjerte. Du er ikke arrangøren av hva andre mennesker må være og gjøre.

I det store, du tar feil. Du tar feil i din dom. Selv om, av noen streking av fantasi, din dom skjedde å være korrekt, du har fortsatt å gi slipp på din som. Ønsker du virkelig å bruke ditt liv til å sparre mentalt med andre - eller med Meg?

Du kjører ikke showet. Du kan til og med ha gitt deg selv over til dine summeringer, og du holder hardt fast på urettferdighet. Hold fast, og du vil absolutt pådra deg mer urettferdighet.
 
Uansett, hva er det du må ta så seriøst? Hva er det du gjenopplever, og hvorfor ønsker du og gjøre? Det virker som du fortsetter å knyte knuten rundt din nakke trangere og trangere. Enhver affirmasjon av hvor dårlig du har blitt missforstått og behandlet av andre fortsetter ponni showet. Du kan føle rettferdiggjort av hvor dårlig du er behandlet og hvor feilaktig andre oppfatter deg. Hva du godt kan gjøre er å stikke din hake ut og spørre for mer som om du blir dårlig behandlet tilfredstiller noe i deg, får deg til å føle selv rettferdig og, så du henger et skilt på deg som eteblerer at du er født til å være et offer.
 
Du er ikke født til å være et offer. Hvis du er et offer, du vedlikleholder deg selv som et offer til deg selv. Noen ganger, kjære ene, det er du som ikke forstår. Jeg forteller deg ærlig: Martyrdød er ikke ditt kall.