Gud sa:

Det er som om du bærer et teater i ditt hjerte. Du har en dramatiker, produsere, direktør, scene direktør, skuespillere og mer i ditt hjerte. Hver dag de kommer ut på scenen og lever et godt spill. Du kunne ikke tenkt opp hva som blir satt sammen uten selv en øvelse. Alle kommer drevne opp på scenen, og dramaet gjør sin ting, og publikumet, som inkluderer deg, reiser gjennom alle følelsene kjent til menneske. Som oftest er du overasket over dramaet. Andre ganger det ser ut til at det ikke er noe nytt. Se opp. Det vil være nye utviklinger. Teater setene er fylt opp hver dag.

Selv når du går hjem, teateret er der, alle på plass og den neste utførelsen er allerede klar til start. Orkesteret spiller, og Spillet av Livet has begynt dens virvlende bevegelse.

Er du ikke en av skuespillerne på scenen? Er det ikke ditt teater? Entrer du ikke settet klart for komedien eller dramaet, alle scenene og karakterene satt framfor deg? Det er et spill forberedt til perfeksjon. Hvis du hadde studert spillet for år, du kunne ikke gjort bedre i å spille din del - og, forresten, alle de andre partene så gjerne. Det er, etter alt, ditt spill og din erfaring.

Det er til og med en catering tjeneste inkludert. Noen ganger er du tilfreds med maten, og noen ganger ikke. Nesten alle typer forestillinger skjer på din scene, og mange er gjenntatt i en form eller annen.

Dette teateret begynner når du er en baby og så en pjokk hele veien til du forlater dette teateret etter din siste framførelse, som oftest når du er vokst opp og nesten et helt nytt sett med karakterer tar over ditt teater. Etter din siste opptreden, du er del av samtalen. I senere tid å komme, det er ingen i stykke som virkelig husker deg noe lenger. Noen annens navn har gått opp på din rulletekst.

Fra din nye plass høyt på høyden, alt dette betyr ikke noe for deg noe lenger. Du skylder ingen ting nå, og du har alt. Du forlot din personlige identitet bak deg. Din kropp og navn er nå som gamle klær i koffert. Du er tilbake på sporet på en høy vei. Du gjennomfører en anderlesdes type orkester som fortsetter og spille og fortsetter og løfte opp hele Universet. Å møte Gud er alltid det samme likevel er alldeles nytt hver gang, aldri den gamle hatten.

Du har kommet til nye konklusjoner nå. Du tenker ikke en gang på hva du har kommet til som konklusjoner. Det er mer sannsynlig at du finner nye oppdagelser som du danser videre og flere sanger å ledsage deg selv. Det må være musikken av sfærene du hører.

Nå er du på topppen av verden. Du går ingen steder, og likevel du er overalt. Du har møtt igjen mange venner du en gang kjente, og fiender så gjerne selv om de er kjære til deg nå, og du kan ikke engang forestille hva alt oppstyret var om når essensen av deg var bært rundt i en type grime kalt en kropp. Nå det er ingen forsøk av eierskap, og det er ingen barrierer. Det er ingen dører å banke på. Ingen dører å åpne. Ingen dører å lukke. Faktisk, det er ingen plass virkelig, og ingen løp for å komme dit.

Å, Min, hvilken ikke-plass å være. Du er så lett som luft. Så gjerne, du er omringet med lys. Du omfatter lyset, og du er omfattet av lyset. Hvor lys skinner du er. Det er ingen plass i det hele tatt, likevel hvis det var en plass, du, lyset, og Gud kunne ikke bli separert eller omorganisert uansett. Enhet ville synge Enhet. Uendelighet, som er enorm vidstrakthet, ville bøye deg. Du ville fylle Universet. Du ville vite at du er av Himmelen, og likevel du ville omfavne Universet. Alle sjeler ville være i ditt hjerte. Det ville være umulig å fortelle en forskjell mellom et hjerte og et annet. Gud ville være proppfull av Glede i alle hjerter. Du ville være positiv at Gud Er, og likevel, Gud ville være umulig å skille fra all kjærligheten som sprenger grenser, hvorav den har ingen, slik det er i Himmelen. Hvilken samling som spiller musikk i Alltidland som eksisterer likevel ikke i en fiksert plass. Ingen vegger i Himmelen. Ingenting med Enhet svevende her og der og overalt.