Sett deg høye mål. Ikke bry deg om avstanden fra målet du har satt deg til det som skjer. Hvem som helst kan måle fiasko. Det krever intet talent. Du er kanskje en ekspert på det allerede. Du trenger helt sikkert ingen øvelse i det.

Øv deg nå på å fortsette å heve blikket. Hold lyset skinnende foran deg. Når du bestiger et høyt fjell eller klatrer opp Empire State Building vet du bedre enn å se ned i ett sett. Det samme gjelder for livet.

Du ville ikke målt avstanden mellom det du lengter etter og det som hender med mindre du så deg bakover. Du kan kanskje si at å se seg tilbake er å erkjenne fakta. Du kan kalle det hva du vil, men du ser deg tilbake. Du erkjenner ikke fakta. Du hytter pekefingeren mot fortida. Du peker ut feilene den begikk. Du skjeller den ut. Det er ikke mye godt det fører med seg! Det beste det gjør er å få deg til å klage over fortida. Klagesang vibrerer ikke høyt, Mine kjære. Trodde dere den gjorde det?

Eller kanskje du trodde det var smart å peke ut feilene for fortiden. Fortiden bryr seg ikke om hva du kaller den. Det gjør ingen forskjell for fortiden. Fortiden vet at alt er sagt og gjort. Fortiden er smartere enn deg, for den har allerede dratt videre til grønnere enger. Når det er snakk om dette, Mine elskede, vær like gode som fortiden som vet å komme seg videre.

Du er ikke her på Jorden for å bevise noen ting. Legg frem alle bevisene du vil, og hva har du bevist? Verden snurrer under føttene dine, og du er milevis unna, og du fremlegger dine bevis, og du bygger en sak for å bevise for deg selv det du allerede vet. Og likevel, her er du. Du gir overveldende bevis over feilene verden har begått, og du peker ut det den burde ha gjort. Jeg vil ikke peke ut det du burde gjort. Jeg vil peke ut det som er rett foran deg akkurat nå. Jeg vil si deg at du må se forover.

Når du ikke trenger å bevise noe, har du blitt satt fri. Hvis du insisterer på å bevise noe, så bevis at du har et ubrukt ark foran deg. Bevis at du ikke vil henge deg opp i fortiden. Legg sakføringen til side, og ta frem et hvitt ark liv å skrive på. Livet ditt er kanskje en historie, men livet forteller ikke at du skal gå tilbake og redigere.

Det beste du kan gjøre er å fortelle historien din bedre fra nå av. For å gjøre det, så sett fortiden til side. La den gå. Den vil gå uansett.

Alle dine referanser til fortiden og dens feilsteg er bare å gjenkalle det som har vært. Du er som en gammel veteran fra krigen som hamrer på de samme historiene om og om igjen. Han elsker å gå over kampene han kjempet, og ødsle nåtiden vekk for fortiden, og ignorere det som er rett foran ham. Mine kjære, fortiden er ikke noe bedre for deg nå enn den noensinne var.

Ikke vær en som samler på fortiden. Ikke fyll skuffene i sinnet ditt til de bugner. Ikke behold hvert eneste gummistrikk og bruskork som har streifet sinnet ditt. La dem dra. Hold sinnet ditt så tomt at du er klar og fremadrettet og tar fatt på det som er for deg å ta tak i. Rygg unna fortiden. Ikke bry deg om den. Hva holder du i hendene dine akkurat nå?