Oftere og oftere vil du undre over hvems tanker du tenker. Du vil undre:

"Er dette Dine tanker, Gud, eller er de mine? Hvor, åh, hvor kommer tankene mine fra? Sender Du en vibrasjon som filtreres ned til meg? Er Dine tanker filtrerte vibrasjoner som sinnet mitt forandrer og endrer på for å kunne romme dem? Og til slutt - springer disse tankene frem i en tilsmusset form som jeg tolker som min egen, som jeg har kalt min egen, altfor ofte og milevis unna renheten av det som må ha vært Ditt originale utbrudd av kjærlighet?

"Det må ha seg slik at all energi som stiger frem på Jorden stammer fra Deg i Himmelen, gjør det ikke? Og er ikke tanker energi? Og er ikke tankene mine energi?

"Jeg ber om mindre filtrering. Med mindre filtrering vil tankene mine bli mer som Dine, Gud - tør jeg si mer Guds like? Vil da tankene mine bli kjærligere, og vil jeg derfor være i stand til å elske mer og mer sannferdig? Måtte det skje snart!

"Det må være mulig at jeg vil elske sannere. Det må være slik at tankene mine blir mindre tilfeldige. Det må bli slik at jeg banner mindre over trafikken eller ubudne minner av en eller annen erindring. Det må være slik at dagen vil komme når jeg ikke lengre mumler iltert så ingen hører det. Det må være slik. Jeg lengter etter det.

"Og som tankene mine følger Dine tettere tenker jeg selv mindre. Jeg lurer på hva som vil ta plassen til alle tankene mine. Jeg liker å tro at det vil være visshet, bare visdom i stedet, bare vishet, bare å være. Slik det er nå er hodet mitt altfor fullt av tanker, løpske tanker, som om jeg ikke ville eksistert uten alle disse tankene om min eksistens.

"Likevel undrer jeg hvor mye av mitt individuelle selv jeg vil fortsette å fostre. Jeg undrer hvor mange meninger jeg fremdeles vil holde fast på. Hvor mye mer jeg heller vil være ensrettet med Deg, kjære Gud."

Mine elskede, elskede sønner og døtre, slik Vi i Realiteten er En, vil du legge merke til at tankene Våre filtres mer. Det vil bli mindre separasjon. Er ikke dette det du søker - å være mer Ett med Meg?

Tiden vil komme når det er mindre forskjell mellom Oss, og det inkluderer tankegangen Vår. Når alt støvet legger seg og skyene forsvinner, kommer klarheten uunngåelig frem. Og det vil naturlig nok oppfattes som mindre adskillelse. Når dere i sannhet kommer inn i deres eget, Mine kjære, som betyr Mitt Eget. Dere vil ikke eie Meg. Jeg vil ikke eie dere. Vi vil i bevisst Enhet Danse over Jorden.

Ikke bare vil du ikke lengre kjenne forskjellen mellom dine tanker og Mine, du vil ikke lengre vite forskjellen mellom deg selv og den du tilsynelatende snakker til. Du vil begynne å vite at du snakker til deg selv, for det samme lyset som skinner i Meg skinner også i deg og i alle de tilsynelatende individene foran deg.

Når dette skjer, Mine elskede, er det helt naturlig. Du vil ikke slå deg på lårene. Du vil bare fortsette i heisen som har steget høyere. Du vil ikke tenke på hvilken etasje heisen tar deg til. Du vil bare være der. Faktisk vil det ikke har noe å si hvilken etasje du kommer til, fordi Heisoperatøren vil være Meg, og når du går av vil det være Meg som går av, og det vil være Jeg som ønsker deg velkommen når du har gått av.

Men, selvfølgelig, du vil aldri gå av. Heller vil ikke Jeg. Det vil ikke noen.