Det finnes høyere og lavere grader av intensitet i sinne, likevel er sinne sinne. Noe får blodet ditt til å koke. Selv om du vet vel at sinnet ikke er verdt det, har du det fremdeles. Først kommer oppskakelsen, og så blottlegger oppskakelsen hoggtennene sine, og blir regelrett sinne. Oddsene er at sinnet ser ut til å komme på grunn av et forhold, en eller annen slags kommunikasjonsbarriere. Du føler at du ikke blir hørt. Om den åpenbare grunnen er en kundeservice-arbeider, din kone, din ansatte, en trafikkork, eller langtekkelig byråkrati, så føler du deg overvunnet, satt til veggen. Du vet ikke hvordan du skal gjøre deg selv hørt. Under disse omstendighetene glemmere dere dere selv, Mine kjære.

Om du simpelthen føler sinnet rase rundt i kroppen din, eller om du gnisser tenner, eller knytter nevene og forblir stille, eller du eksploderer, så er allerede skaden skjedd. Det finnes intet sinne uten skade. Holdt i tømme, eller sluppet fri, ditt sinne har allerede gått ut i omgivelsene. En beskjed har blitt sendt. Det er en beskjed som sier at krig er rettferdiggjort. Det har ingenting å si om krigen står mellom kun deg og et annet individ -- det er fremdeles krig.

Du tror kanskje at det finnes en rettferdig grunn for rent sinne. Den ultimate grunnen er at du ikke elsker deg selv nok. Denne situasjonen blir en føderal sak fordi du ikke blir hørt, og derfor, ved din tolkning, ikke verdsatt. Fordi du ennå ikke verdsetter deg selv, har du ikke lært å trekke på skuldrene, og slokke sinnets ild. Snakk til deg selv på en annen måte, før sinnet begynner. Gi deg selv grunner til å ikke bli overmannet av sinne, i stedet for alle rettferdiggjørelsene for det.

Naturligvis har du aldri lyst til å føle deg sint. Det har du aldri gjort.

Når du føler kjærlighet, og føler deg elsket, så tenker du på noen som ga deg grunn til å føle kjærlighet. Noen eller noe rørte ved kjærligheten som allerede er din. Akkurat det samme med sinne. Sinnet var allerede der i dere, ventende på å bryte frem, Mine elskede. Du er kilden til ditt eget sinne.

Sinne har å gjøre med kontroll. Sinne hopper i strupen på deg, og bringer fram det verste i deg. Jeg sa verste, ikke beste. Du blir en hovmodig sjef over livet, fordi du ikke kjenner din sanne kraft, og du føler deg hjelpeløs, og dermed sint.

Tro ikke at Jeg oversimplifiserer tingene. Hvis du elsket deg selv nok, ville du ikke følt trangen til å reagere.

Jeg vet at mye blir sagt i verden om hvordan du skal uttrykke sinnet ditt. Men her er saken:

Uansett hvor snill person du er, uansett hvordan du opererer til vanlig, når du blir sint, begynner du å operere i bøllemodus. Du føler deg tvunget til å kontrollere. Du vil få noe til å skje. Du vil forandre ting. Du blir selvisk, og dermed roper du. På den ene eller den andre måten. Og du du slå sønder og sammen det som ser ut til å være grunnen til sinnet ditt. Bølling var aldri hederlig, Mine elskede. Å si hva du mener er en ting, bølling en annen. Sinne gir deg ingen rett til å bølle med et annet Menneske.

Når du føler at du blir sint, og rettferdiggjør ditt sinne, stopp akkurat der. Si "Hoi, der".

Når sinne overkjører deg, så finn en måte å bli kvitt det på, som ikke skader deg selv eller andre. Slå i spiker, løp to mil, spill squash. Skriv et motbydelig brev, hvis du må, og riv det i stykker etterpå. Finn en metode som fungerer for deg. Ha en plan for når du blir sint. Få sinnet ut av systemet så fort som mulig uten å la sinnet gå ut over deg selv eller dem rundt deg.

Du trenger ikke ventilere sinnet ditt. Du trenger å bli kvitt det.

Det er aldri okei for deg å hyle eller skrike til noen. Ja, selvfølgelig, du kommer til å kysse det godt igjen. Kyss og gjør det godt nå, og utelat hylingen.