HEAVEN #2669 Himmelens Hjerte

Gud sa:

Fra rikdommen i Mitt hjerte ble du født. Fra kjærligheten i Mitt hjerte ble du født. Et barn ble Meg født, og det barnet som fødtes fra Min kjærlighet er deg. Du er Mitt utvalgte barn. Jeg har ingen andre. Milliardene av dere er Ett. Jeg hadde én tanke, én kjærlighet, og du ble formet som en gren av Min kjærlighet. Ørene dine hørte lyden av engler og fuglesang. Du hørte deg selv. Du berørte kanten av kappen Min, og verden eksisterte. Du uttalte Mitt navn, og visste ikke at det var ditt eget som kom fra leppene dine. Jeg skapte Meg selv, og Jeg skapte deg, og det er det samme som om du skapte Meg og du skapte deg selv. Er Jeg treet, eller er du? Hvem vokser fra den andre når det ikke finnes en annen?

Fra hvilken elv av kjærlighet kom du, om ikke fra Min, og likevel selv om Jeg alltid er, skapte du Meg. Du, Mitt vakre barn, fløt Meg inn i eksistensen, og slik ble verden født, og slik gikk tankene Mine rundt og rundt, og du kom fra tonene i hjertet Mitt.

Jeg plasserte solens strålende steiner i øynene dine for å minne deg på lyset du kommer fra. Jeg plasserte kjærligheten i hjertet ditt så du ville huske Meg, og huske deg selv, deg selv som et kjærlighetsbrev fra Meg, hensatt til verden som en flaskepost, satt på livets sjø. Og slik ble du skylt på land for å kunne betrakte havet du kommer fra fra utkikksposten på land.

Hvilken beskjed har du vristet fra flaskeposten? Du kom fra havet, og likevel kaster du stein i vannet fra sjøkanten for å bestemme havets essens, og du ser på bølgene og du hører lyden av bølgeslag mot land, som rytmen i Mitt hjerte plassert i ditt.

Du er på reise, og likevel er du på land. Du er oppdageren av ukjent terreng. Det er livet ditt du oppdager. Du fortsetter å finne ut av det. Du fortsetter å oppdage mer. Alle kontinentene finnes i deg.Du er det mørkeste Afrika, og du er solfylte Bahamas. Alt i og utenfor syne finnes i deg. Du er din egen sammensvorne, og du er utenfor sammenligning. Hva annet i hele universet er som deg? Bare Meg, bare Jeg Er.

Hvilken hemmelighet vil du vriste fra hjertet ditt i dag?

Hva har blitt forutsagt, og hvilke smuler har du samlet?

I hvilken have er hjertet ditt plantet? Hvilke frukter bærer det?

Hvordan teller du impulsene fra hjertet ditt, og hvor drar de, og hvor leder de, og hvor følger de?

Hva betyr det når himmelen er overskyet, og solen er gjemt, men likevel skinner den som alltid, aldri dempet? Hva betyr det at solen skinner, men du ser det ikke? Hva betyr det når det er natt, og solen fremdeles skinner, selv når du sover, og selv når du drømmer om solskinnet eller månen som standhaftig mottar sollyset for å gi det tilbake?

Og hva betyr det når du ikke vet meningen av alt du mener å si og vet så godt?

Hva deler Enheten i Mitt Ene Barns fantasi, kastet på livets sjø? Drikk, Min elskede, drikk kjærlighetens kilder og ikke bry deg om hvile, for fra kjærligheten har du kommet, og kjærlighet er du, et kjærlighetsbærende tre, modent, klar for å gi din nektar tilbake til Meg slik skipet returnerer til utfartshavnen, og legger til kai ved Himmelens bredder. Og så deg, kapteinen, som går like inn til Himmelens hjerte og finner deg selv der, ventende på det Andre Komme, og oppdagelsen av at det har vært deg hele tiden.