Gud sa:

Har du hørt uttrykket:

"Til seierherren tilhører byttet."

I gamle dager, soldatene som vant en krig hadde lisens til å plyndre landsbyer. Vinnerne kunne ta alt de ønsket seg. De stjal. Det var vurdert slik at de hadde rett. Det var vurdert slik at å ta fra en annen gjorde vinneren bemerkelsesverdig og verdig.

Krigsbyttet, i dette tilfelle, innebærer gevinstene. Vinneren får gevinstene. Det er forståelig bare i verden fordi tanken er at en vinner triumferer, so han må vinne noe. I sannhet, hva enn en seierherres gevins kan være, han har ikke vunnet noe. Verden sier han vant. Hva han har vunnet kan være ingenting unntatt et få klapp på skulderen og en hevelse av hans ego. Dette er en fattig fortjeneste fra å vinne. Seierherren kan ha ullet trukket over hans øyne. Han har blitt lurt. Selvfølgelig, folk narrer dem selv. Ideen av å vinne kan bli umettelig.

Denne ideen av å være fremst minner Meg om Torneroses ugudelige stemor som måtte være den Fagreste i alle land. Hun trengte å skille seg ut. Hvis hun ble nødt til å vinne, andre måtte tape. Hun bedrev en viss form for krig. Hennes liv var helt var helt tydelig laget av egoisme. I slik en sak, hva kan bli vunnet men strid?

Ingen ting galt med en god-hjertet god-spirituell spilling av et spill. Spill bra. Et team vant, det andre tapte, så forteller verden, likevel har begge teamene spilt bra. Gratulerer!

Vi kan si det til de Hellige tilhørende blant det bedervete. I dette tilfelle, de Hellige er de som søker godt for alle. De Hellige er ydmyke. De opparbeidet nytten av ydmykhet. Ydmykhet sier at det er helt greit for noen andre å komme dit først. Fra øyeblikket de Hellige ble Hellig, de vinner alt. Hellighet er prisen. Hellighet er Helhet. Helhet er enkel. Det er ikke alle de overflødige gjøre-pappaer som har blitt lagt til. Hellighet er ikke prestasjons-tenkende. En som har fått Hellighet tenker på mer enn ham selv eller hans team og om stolthet i eierskap. Hellighet ofrer ikke noe som helst. Hellighet kommer ut framover.

Med gifte par, når noen trenger å vinne, begge taper.

Kanskje når du gikk i andre klasse, du hadde den beste skjønnskriften. For øyeblikket du vant over alle andre. Du spurte ikke om å bli valgt ut. Du har en veldig kjær søt hukommelse. Må du ha mange.

Likevel, ikke rart at det er slik en tendens i verden å tenke at lykke blir belønnet til deg fra utsiden. Verden kulturerer ideen at du må vente for lykke å bli skjenket deg. Faktisk, det er du som skjenker lykke over deg selv. Bare du kan gjøre deg selv lykkelig. Alle har å hevde hans egen lykke. Lykke er selv-utnevnt.

Lykke er ikke levert til deg, ikke virkelig. Du er den ene som sitter ventende på lykke. Hvis det ikke ankommer slik du ønsker at det skal, du konkluderer med at du er ulykkelig. Sant, lykke er noe du velger. Du bestemmer det. Du erklærer det.

Dette minner Meg om en ung delfin i en historie. Når delfinen skulle bli straffet for dårlig oppførsel, hans venn og følgesvenn måtte ta delfinens straff. Dette er jvordan det var i verden på den tiden.

Likevel når det unge delfinen ble dårlig og var døende, hans spurte om hans venn kunne dø i hans sted. Delfinens berøvete mor og fater, Kongen og Dronningen, måtte fortelle deres sønn at nei, hans venn kunne ikke dø i has plass.

Slik er det med lykke så gjerne. Ingen kan gi deg et pass til lykke. Dette må du gjøre for deg selv.

Kjære lesere av Heavenletters. Mitt navn er Kristian, og jeg har oversatt Heavenletters til norsk 7 dager i uken siden 11 februar, 2015. Jeg har lest Heavenletters i omtrent 2 år, og jeg elsker å oversette Heavenletters. Nå har jeg startet på skolen, og jeg er bestemt på at et nytt Heavenletter fortsetter å komme ut hver dag. Til dette ender, jeg ville like å invitere en eller to Heavenletter- elskende lesere til å vurdere å dele å oversette sammen med meg. Det er så mange flotte Heavenletters i arkivet som ikke oversatt riktig enda.
Vil du være så snill å ta kontakt med meg på Norsk og Engelsk her http://heavenletters.org/contact. Tusen takk.