Gud sa:

Det er ikke mye Jeg ikke allerede har sagt. Det er ikke så mye som livet ikke allerede har lært deg. Men, Ah, distansen mellom sinnet og det levende av hva du lærer og tjener innsikt i.

Teknisk, du vet allerede nok. Du vet bedre enn å miste din kjølighet, likevel du mister din kjølighet. Du vet bedre enn å prøve å kontrollere livet og andre. Du virkelig gjør. Og, likevel, her er du, kanskje kontrollerende og sjefer andre rundt over hele plassen.

Vi kommer tilbake til å gi slipp. Vi kommer tilbake til å finne deg selv. Vi kommer tilbake til å la ego gå. Vi kommer tilbake til å glemme. Du har ikke glemt din ego personlighet, og så du klinger til hva verden sier og gjør og overbeviser deg om å gjøre.

Du er ikke noen som ville bevisst gi leppe tjeneste til en ide av å gi kjærlighet og ikke eie andre, og likevel, det er hva du finner deg selv å gjøre. Du kan føle en sannsynlighetsovervekt av din grunnete plass i verden bli vanæret, og ære og den venn ego blir super viktig, og så du kaset din kjølighet ut vinduet for egoets skyld.

Det er så mye å gi slipp på. Det er så mye for deg å gi slipp på fordi du frykter å gi opp noe verdifullt for deg, selv når ditt lille ego og omstridte ære og så videre ikke er mye verdt.

Andre kan si at du må forsvare deg selv. Elskede, du må komme ut av ego modusen. Ego modues forteller deg, blant annet, at du må bevare din plass i verden. Selvfølgelig, du har blitt fortalt en vei eller en annen å putte deg selv over alle. Ikke så ofte har du blitt fortalt å sette kjærlighet først. Du er ikke å benekte deg selv til å gi noen forståelse og snillhet selv hvis du føler at du ikke har blitt gitt full kreditt. Å være snill og mild og ikke ta offensiv er en flott gave du har. Du er blitt gitt denne flotte gaven så du kan gi den. Ego er ikke mye. Gjør dine valg uten egoets veiledning.

Du være sjeneræs er ikke en produksjon. Det er ikke en utførelse. Du er ikke en Stor Person for å vise andre hvor stor noen kan være. Du er ikke veldedig for å bli vurdert veldedig. Du setter ikke ut for å være et godt eksempel for andre. Du er sann mot deg selv.

Jeg gjør deg ikke til Vennlighet personifisert. Jeg gjør deg til en ydmyk person som ser en mulighet til å hjelpe noen fra ditt hjerte og ikke fra plikt. Du har blitt velsignet, og velsignelser er å bli levert videre. Vi snakker om en naturlig prosess av livet. Du er ikke en gjør-godter. Du er en som så en liten ting du kunne gjøre. Det er ikke bare om deg i det hele tatt. Du er ikke en flott velgjører. Du er en enkel menneske vesen som så noe å gjøre. Akkuratt som du ser ut til å plukke opp et stykke kull, du ser noen framfor deg som du kan hjelpe selv om det bare er i den grad av å ikke miste din kjølighet.

Du bærer ikke vekten av verden, likevel du er en bror. Kanskje du ikke kan være din brors verge, likevel du kan være en bror.

Du er ikke en gutte speider, likevel du kan se noe som kan bli gjort, og du kan gjøre det mye på samme avfeiende måte som du ville ropet på en drosje. Hvis du lever i New York og du ønsker en drosje, du rekket opp hånden.

Enten du lever i New York eller i en liten by, Vi snakker om å putte hånden ut.

Hvis det er glatt is foran huset ditt, du putter sand på det. Kanskje, mens du er ved det, du vil kanskje kaste litt sand på naboens fortau.

Nå, det er ingenting skyggefullt om å føle god om deg selv når du går til sengen ved kvelden. Det er godt å føle godt om deg selv, likevel i å gi vennlighet, din hensikt er fordi deg selv. Det er for deg, likevel du gjør det ikke for deg. Du gjør det for hva som er refferert til som en annen, og, naturlig, lys faller på deg. Ok, smil til deg selv akkuratt som du gir et smil til en annen.