Gud sa:

Det ville gjøre Meg lykkelig å ha deg, Mitt barke barn, vit hvor vakker du er og kjær og essensiell til Meg. Jeg vet at du ville likt at Jeg er så lykkelig som lykke kan være. Og her forteller jeg degf en vei til å gjøre Meg så veldig lykkelig. Vil du?

Vil du medgi at Jeg har utmerket syn, at Jeg kan se deg veldig godt gjennom all skyggen du kanskje ser. Mitt syn er så klart slik at Jeg ikke ser restene av skyggene dine øyne viser seg å fokusere på. Mitt syn er Min fryd. Jeg ser deg. Jeg ser deg veldig godt. Jeg ser deg som du er.

Du ser deg selv galt gjennom en forvrengt visjon, en kontrahert visjon, en visjon som bare kan kikke ut gjennom en delvis åpning av dine øyne. Ja, du ser gjennom senkede øyelokk. Hva du ser er ikke sant. Å, rynker kan være der. Kroppsfett og hva enn du gjør for mye ut av kan være der. Dine øyne er halveis stengt, og dine øyne er tåkete. Hvis du ikke ser skjønnheten Jeg ser, dine øyne er tåkete.

Du gir leppe tjeneste til ideen at du ikke er din kropp, og likevel du fokuserer på din kropp eller hva som helst i verden du velger å fokusere på. Hvis du kunne se, hvis du kunne virkelig se, du ville bli forskrekket av det Skinnende Lyset du er. Du er et Vesen som Jeg lagde og som Jeg elsker med hele Mitt hjerte, og Jeg spør deg om å elske deg selv som Jeg elsker deg. Ikke lenger opphold deg i hva du ser som ufullkommenhet. Det er ingen poeng til det. Du trekker ullet over dine øyne.

Det kan være du er en stor feil finner, og du har endeløse feil å finne med deg selv, gangene du lagde en tåpe av deg selv, hele tiden du angrer og ikke er stolt av, alle feilene du har gjort og ville angre, og du kan så gjerne finne andre feil du ville like å angre. Det er nesten ingen ende til feilene du ser etter og finner. Du er klar for å tiltale deg selv. Gi deg selv en rettferdig sjanse.

Når sa Jeg at du består av alle dine feil og betenkeligheter og er ikke noe mer en de? Legg alt du ikke liker om deg selv i en ransel og kast det vekk fra din overvåkning.En gang for alle, fjern alle arrene du antar og glem dem. Vær ikke ansvarlig for dem. Gjør dem ikke til dine Guder.

Jeg er Gud inne i deg. Mener du å si at Jeg ikke vet Skjønnheten når Jeg ser det? Prøver du å si at Mitt sin er feilaktig? Prøver du å si at Jeg ikke vet hva Jeg snakker om, og at du vet hva du snakker om?

La Oss ikke fokusere på ubesluttsom oppførsel. La oss kalle en spade for en spade.

Du er Mitt Skapte Vesen. Sier du at Jeg var distrahert når Jeg skape mennesker, spessielt deg, at Jeg skapte deg som en som ikke muligens kunne passere inspeksjonen og så du avviser deg selv og muligens alle andre mennesker Vesner Jeg skapte med Mine egne to hender med all Kjærlighet i Universet og forbi?

Når du ikke tenker godt om deg selv, du tenker ikke godt om Meg. Derfor, med dine tanker, du sier at du vet bedre enn Jeg gjør. Jeg sier at det ville være godt for deg å lytte til Meg og akseptere hva Jeg sier og aldri gå tilbake.

Uansett hvem du er og hva enn du kan ha gjort enten med vilje eller fra ubetenksomhet, vit at alt det ikke har noe å gjøre med deg nå. I alle omstendigheter, du er Min Elskede. Det er på tide at du starter å gjøre deg selv velkommen og hilse deg selv som Jeg hilser deg. Tro i Meg, og tro i deg selv .Jeg gjorde noe Stort når Jeg skapte deg. Det er alt inne i deg. Ikke bry deg om fortiden. Fortiden er din antagelse eller misoppfatning. Se som Jeg ser, og du vil ha Sann Antagelse, og du vile slutte å kaste bort din tid på mindre enn din Sanne Identitet.