HARMONI UTVIDER SEG

Mitt nærvær er uunngåelig. Jeg gjennomtrenger hvert atom, hvert atom av dere og hvert atom av alt som er. Jeg er vinden som blåser lauvet rundt føttene deres. Jeg er solen som varmer dere, og jeg er snøen. Jeg er den hvite månen, jeg er de blinkende stjernene, og jeg er dere.

Dere gjør ikke en eneste bevegelse uten meg. Det er ikke en eneste tanke som ikke har sin utspring i min energi. Det er ikke en eneste gjerning hvor jeg ikke er med i bildet. Selv der hvor dere er sikre
på at Gud ikke er, ER JEG.

Hva tror dere ”Den Allmektige Gud” betyr? Det kan ikke bety at jeg er fraværende. Det kan ikke bety at jeg er et annet sted.

Jeg er tilstede i macadamia-nøtten, jeg er tilstede i peanøtt-skallet. Jeg er tilstede i de rike, og jeg er tilstede i de fattige. Jeg er unektelig tilstede. Hvis dere spør ”Hvor er Gud?”, spør dere dypest sett hvor dere selv er. Jeg vil spør om det samme: Mine kjære, hvor er dere?

Dere befinner dere ikke på et stup. Dere er ikke på kanten av verden. ere er ikke begravd i gjeld. Dere er ikke på en hylle. Dere er verken unge eller gamle. Kroppene deres er innpakning, en guddommelig innpakning, men ikke desto mindre en innpakning. Kroppene deres er innhegninger, lekegrinder, for å si det slik. De er stumme uten dere, liksom dere ville vært stumme uten Meg. Men selvfølgelig har dere aldri vært stumme, og har heller aldri vært uten Meg.

Hvor var dere da Jeg skapte Jorden og planetene og stjernenes myriader? Hvor var dere da Jeg formet vannene og blåste liv i dem? Hvor var dere da det første atomet kom til syne? Hvor var dere da Jeg hvilte? Dette er ikke en bebreidelse eller en beskyldning som Jeg kommer med gjennom tilslørte ord. Svaret er at dere var der sammen med Meg, mine kjære. Dere var sammen med Meg. Hvis Jeg aldri er borte fra dere, hvordan kan dere være borte fra Meg?

Det er ikke slik at Vi er hverandres skygge. Vi er Ett. Vi beveger oss og er i ro sammen. Vår harmoni strekker seg bortenfor Våre skritt. Vi er ikke sammenføyd. Vi er Ett. Jeg er Ett med dere, og dere er Ett med Meg. Det finnes ikke noe dere, og ikke noe Jeg atskilt fra dere. Vi er ikke En som ble to. To-het eksisterer ikke. Annen-het eksisterer ikke. Det er bare at dere har trått utenfor dere selv i et øyeblikks skjødesløs tanke. Dere ser ut til å ha kommet på avveier, men det er synsbedrag. Dere vil tro hva som helst. Hvis dere tror at Vi er atskilte, da er dere virkelig villige til å tro hva som helst.

Heller enn ”Hvis jeg tenker, er jeg”, er det ”Hvis jeg tenker, er Gud”.

Enhet kan ikke bli atskilt. Det kan ikke skjæres i to. Mitt hjerte kan ikke skjæres fra deres, og heller ikke deres fra Mitt, selv om det ikke finnes noe deres og noe Mitt.

Kjærligheten Vår er ikke avdelt. Lyset er ikke avdelt. Fra en hvilken som helst synsvinkel er det ingen logikk i å tro at Vi – Jeg – er noe annet. Hvordan kan der være atskilthet når der er enhet? Hvordan kan der være ulikhet på Jorden? Det kan bare være på grunn av denne innbilte atskiltheten. Og, allikevel, dere ville ikke engang kunne forestille dere atskilthet hvis Jeg ikke eksisterte. Hvis ikke Jeg eksisterte, ville ikke dere eksistere og være i stand til å innbille dere.

Som dere forstår, har Jeg en samtale med Meg selv. Jeg snakker til Meg selv. Jeg innbiller Meg at dette er hva Jeg ville si til Meg selv hvis Jeg trodde Jeg var mindre enn Jeg er, slik dere har trodd dere var mindre enn dere er, når dere i virkeligheten er mer.

www.ildsjelen.no Translation by Brit Weisz.