Gud sa:

Ikke sørg over fortiden. All fortid blir glemt, Mine kjære. Historiske oppsummeringer varer kanskje en liten stund, men likevel husker ikke verden alle menneskene som har passert gjennom den. Du og alle dine kjære vil bli glemt. Jeg vet at det gjør deg trist, men se, alt du kjenner som livet er bare en bølge i havet. Det finnes ikke tap. En bølge fantes, og nå er den borte. Det er andre bølger her nå. Havet er for evig, men bølgene er ikke. En bølge er bare en bølge, og likevel er hver eneste bølget Havet i seg selv. Bølgene returnerer simpelthen tilbake til Havet de kom fra. De dro aldri, og likevel drar de tilbake.

Hva finnes det å sørge over? Jeg vet du ikke liker å tenke på at det vil komme en innbilt tid der ingen vil huske smilehullene dine lengre. Alt ved deg – ordene dine, tankene dine, gjerningene dine, smilet ditt – alle hendelsene i livet ditt vil bli glemt. Det elskede og det forhatte vil drive avsted. Du vil ikke en gang være et minne. Du er en bølge i livet, og bølger fortsetter videre.
Kan du se for deg en bølge som sørger over seg selv, eller sørger over en annen bølge? Bølger er bølger, og bølger går opp og ned. Dette er bølgenes natur. Ingen bølge bryr seg med at en av dens mange former går tilbake til havet. En bølge mister seg selv for å finne seg selv. En bølge tenker ikke over det den pleide å være. Den husker ikke når den var en kjempemessig brenning ved kysten. Den teller ikke medaljene sine. Den teller ikke sorgene. Den har ingen sorger. Sorgene dine eksisterer ikke annet enn i et perspektiv av ditt travle sinn.
Du kan like gjerne begynne å gi slipp på fortiden nå. Du kan ikke beholde den, og for hvilken innbildt grunn ville du? Kostelig eller fryktelig, det er ikke annet enn fortid. Den er ingenting. Den er ingen ting. Å, ja, du trodde den var storlagen en gang, eller skrekkelig en gang, men likevel var den aldri noe i det hele tatt. Fortiden kan ikke holdes fast ved uansett hvor hardt du prøver.
Se hvor fleksibel og bøyelig bølgen er. Og se hvilken mektig kraft bølgen har. Det er ikke annet enn en bølge, og likevel eier den kraften av selve Havet. For et øyeblikk har bølgen en identitet. En bølge er ikke knyttet til dens flytende identitet. En bølge duver og danser. Den vil ikke være en boks med stive sider. Å, nei, en bølge vil svømme. Den vil være en svømmende Havets bølge.
Det koster ikke en bølge noe å svømme. En bølge er kan hende kraftfull, men likevel krever den flytende bevegelsen ingen anstrengelser. En bølge gjør ikke motstand mot tidevannet. Den er av tidevannet, og likevel ikke i tidevannet. Nei, en bølge er ikke knyttet til noe. Den er ikke knyttet til hvor høyt den går, eller hvor lavt. En bølge koser seg uansett hvilken tilstand den befinner seg i.

Hvilke grenser har en bølge? Liten eller stor – en bølge er grenseløs.

Vi kan si at en bølge er mye større en den ser ut til. Bølger tenker ikke på seg selv som store eller små. Bølger er lykkelige i seg selv uavhengig av størrelsen eller hvor de befinner seg. De er lykkelige når de slikker stranden. De er lykkelige langt til havs. Bølger er lykkelige over å være bølger, og over å hoppe og leke. Hva finnes det for en bølge å være ulykkelig for? Den kan ikke annet enn å være lykkelig, fordi den holder ikke fast. De slipper taket. De er frie, og slik er de lykkelige.