HEAVEN #2180 En av Stjernene på Nattehimmelen

Gud sa:

Noe betydde mye for deg i går, og nå i dag tenker du nesten ikke på det. Livet er en elv, og greina du holder fast i i dag er en annen enn den du holdt fast i i går. Heten er varm en dag, og kulden er lunken den neste.

Du oppfører deg på én måte i en situasjon, og på en annen måte i en annen.

Du går gjennom kjøpesenteret eller parken. Du er i et rom malt med gullmaling eller i et skur. Uansett hvor kroppen befinner seg, er du i stillstand gjennom det hele. Du er ikke overveldet over at du tar bussen en dag, og en annen buss senere. Du tar toget eller flyr, og likevel er du deg selv. Og så kommer du hjem igjen, og i morgen er en ny dag.

Når vi snakker om eksistensen bak scenen, er det ikke overraskende at du også vandrer hit og dit, og at du likevel alltid er hjemme hos Meg. Vi er alltid Ett, men noen ganger er du mer klar over det enn andre. Vi tilbringer masse tid sammen i Himmelen, og likevel finner du deg selv i kroppen din på Jorden. Du holder tåen din på første base, på en måte, og likevel er rekkevidden din formidabel, og du kan oppleve storslagne reiser. Du har vært på Solen mange ganger. Du har gått forover og bakover i det du kaller tid. Du har entret galakser, og det finnes intet hverken i Himmelen eller på Jorden som du ikke vet.

Du er i sannhet en tidsreiser i det at du er en Evighetsreisende. Selv når kroppen din befinner seg på ett sted, reiser du langt og lengre. På et innbildt punkt i Evigheten fokuserer du på én dimensjon eller en annen, akkurat som du ser på én stjerne eller en annen, eller på punktet i en stjerne.

Det er en stjernespekket besetning i Himmelen, og du er en av stjernene på nattehimmelen. Fordi det ikke finnes rom eller tid, kan du bokstavelig talt være den opplyste stjernen, og fremdeles brumme mismodig her nede på Jorden. Hvis ditt hjem er hos Meg, så finnes det ingen steder du ikke kan være, og det finnes ingenting du ikke er.

På Jorden betrakter du et objekt, og du går inn i det objektet og blir det - forstår du hva jeg mener? Du kan gå inn i bevisstheten til hva som helst. Du kan bli bevisstheten til treet utenfor vinduet ditt, eller til stenen i oppkjørselen. Du kan også gå inn i bevisstheten til et annet Menneske, fortid, nåtid eller fremtid.

Du lengter kanskje etter å finne ut hvem du var i et tidligere liv. Du kan bli hvem du vil, men hvorfor ville du bli det? Du er din egen sjel nå, selv når du også er dette omflakkende Mennesket som vandrer på Jorden. Den du er er mye større enn navnet ditt, og uendelig mye større enn det navnet du bar i en annen innbildt tid.

Velg hvem du ville vært i et tidligere liv, og overgå dem nå. Du var hovedpersonen i en oppdiktet bok en gang. Vær Sannhet nå.

Du kan bli Kristus nå. Det er ikke nødvendig å gå med hvit kjortel. Bli en moderne Kristus. Alt du trenger å gjøre er å se lengre, og legge igjen kjærlighet overalt. Vil du gjøre det?