Tre ganger hurra for Himmelen!

Gud sa:

Det er viktigere at dere løfter hodet heller enn å bøye det. Se opp på Himmelen heller enn ned på jorden. Ikke misforstå, begge deler er bra, men dere betrakter allerede jordiske anliggender med en hel del oppmerksomhet på detaljer. Bruk litt mer tid på å se opp på Himmelen.

Astronomer og elskende har den rette holdningen. Hvordan er stjernene i kveld? Hvordan er det med månen? Hvor dyp er Himmelen? Om dagen: Hvilken farge har solen, og hvordan kan ett lys være så sterkt? Hva vil solen fortelle dere i dag?

Jeg ber dere om å dyrke jorden og å se opp på Himmelen, den Himmelen som poetisk eksisterer bakenfor skyene. Fest blikket på Himmelen, mine kjære. Himmelen er det som teller.

På Jorden løper og løper dere. I Himmelen blir deres øyne store. Absorber Himmelen. Det er bare et hopp og et sprett bort fra Jorden. Faktisk er det ikke bort fra jorden i det hele tatt, men det kreves et hopp av hjertene deres. Jorden virker så solid og trygg for dere, men er allikevel hul. Himmelen virker utflytende, men den holder dere oppe og blir ikke ødelagt av tid og slitasje. Dere trenger egentlig ikke et sikkerhetsnett, mine kjære, men hvis dere tror dere gjør det, så er Himmelen det. Ettersom den er laget av kjærlighet, er Himmelen sterkere enn stål. Den er sterkere enn fjell. Den er selve Styrken. Himmelen er varig. Den har det siste ordet, - og det første også.

Selv i språklige termer, - kan dere forestille dere en verden uten Himmelen? Kan dere forestille dere et språk uten et ord for Himmelen? Alle språk har det. Det ville være en stor tomhet uten et ord for Himmelen. Himmelen eksisterer, og den må eksistere. Den må eksistere fordi den opprettholder Jorden. Jorden kunne ikke eksistere uten Himmelen. Det er for fryktelig å i det hele tatt forestille seg en verden uten en Himmel.

Jordens eksistens gir Himmelen noe å se på også, noe å smile av. Himmelen ser kanskje menneskene på Jorden som på en skøytebane: Ser skøyterne skli og falle, stable seg på bena igjen, børste av seg og skøyte videre, rundt og rundt i sirkler som om de fulgte Jordens form. Alle har det moro. Himmelen klapper.

Nå, la Jorden klappe for Himmelen. La Jorden si rett ut ”Tre ganger hurra for Himmelen! Himmel, hurra!” Og begynn så straks å veve en stige. Vev den av jomfruhår eller av tårene dere har grått, slik at tårene kommer til nytte. Eller bare hopp opp, eller svev opp som dere ville gjøre hvis dere var ballonger. Bare kom dere opp hit på hvilken som helst måte dere kan. Få deres oppmerksomhet opp hit.

Det er det eneste som mangler.

Himmelen er høy, men den er ikke langt borte. Det er sant, den er inne i dere. Men noen ganger må dere gå en lang omvei. Det er okei. En svingete vei når fram hit så vel som en rett en. Det er faktisk slik at svært få tar en rett linje til Himmelen. De liker å foreta avstikkere. De er eventyrlystne barn og stopper for å spise bær.

Himmelen er helt rede for dere. Den har rullet ut den røde løperen. Den har forberedt et festmåltid og holder det varmt i ovnen. Varme boller og påskelammet venter på dere, og slike frukter og grønnsaker som dere knapt har våget å drømme om. Til dessert er det manna. Kan dere kjenne aromaen som kaller på dere? Vil dere komme nå? Hele himmelen venter på dere. Kom.