Gud sa:
Du er her for å avvæpne verden, for å avvæpne den ved hvordan du viser verdenen frem for deg selv og for andre, og hvordan du fremviser verden til seg selv. Ikke se på deg selv som om du er denne verdenen overlegen. Har du ikke tenkt slik? Verden reiser seg for å møte dine oppfatninger av den.
Jeg vil be deg om å slutte å finne feil ved verden, å slutte å peke på defektene ved deg selv eller andre. Velsigne verden, for den er din egen skapelse. Verden er slik du ser den. Behandle verden slik du hadde behandlet et spirende tre i hagen din. Du ville ikke fortalt det at det er skrøpelig. Du ville ikke bedt det om å skynde seg å bli større og sprette nye blader. Du ville ikke fortalt treet: ”Hva tror du at du holder på med? Våkn opp. Jeg sa du skulle bli bedre. Jeg sa du skulle forandre deg. Jeg sa du skulle kvitte deg med den eller den greina. Når har du tenkt å vokse opp? Når kommer greinene dine til å blomstre?”
Du ville ikke latt det tørke ut fordi du ikke vannet det. Hvems verden er det?
Det er for deg å beskytte verden og å gi den næring. Å finne feil ved verden gir den ikke næring. I sannhet, Mine kjære, verden har fått nok kritikk og kanskje blitt satt for lite pris på, akkurat som deg. Kan du finne det i hjertet ditt å velsigne verden og menneskene i den? Naturligvis vil du ha en verden fylt med godt nytt. Mine elskede, vær det du ønsker verden skal være. Du vil at verden skal være mer tilgivende. Du vil at verden skal bli mer generøs. Du vil ha en verden fylt av fred.
Mine kjæreste, hva ville du helst gitt verden? Gi den mer av det, da. I det minste, gi den en liten pause. Gi den en liten ferie fra takseringen.
Noen ganger ser det ut som om du liker å gjøre verdenen til en skurk, som om den er en ansatt som kanskje ikke har ytt nok, undersåtten som ikke vil lære, undersåtten som ikke skaper nok profitt innenfor de marginene du sa han skulle, den ansatte som faller på jobb, den ansatte som burde visst bedre, men ikke gjør det, den ansatte som ikke gjør som du spesifiserte. Det eneste er at du har glemt at det er verden som er din overordnede, og du er ansatt i den.
Verden er uskyldig, Mine kjære. Søk ikke etter å skylde på verden. Verden har gitt seg selv til deg i sin storslagenhet. Den har bedt om å tjene deg. Det har gitt deg åser og daler, hav og fjell. Den har gitt deg en plass i den. Vil du finne det i hjertet ditt å elske verden, i det minste like den, i det minste la tvilen komme den til gode?
Du føler kanskje at du må takle mye fra verdens side. Kanskje det er verden som må takle deg. Motstandsløs, ute av stand til å forsvare seg, har verden gitt seg selv til deg, og du har rynket på nesen over den. Du ville at verden skulle gi deg tilflukt. Du ville at verden skulle sette et godt eksempel for deg. Du ville at verden skulle løfte deg opp. Hvem er det som skal løfte verden, Mine kjære? Hvem skal heie verdenen videre? Hvem skal gi den et trøstende ord eller to?
Hvem er det som skal vandre i verden og sette pris på skjønnheten i den?
Du sitter på grenene i et tre uten å takke dem.
Verden holder deg oppe. Den gir deg seg selv. Den tilbyr deg en lekegrind for deg å leke i, en lekegrind der alt er mulig, der du er mulig.