Gud sa:
Du føler ikke lengre: "Denne er min", som er det samme som å si: "Dette er ingen andres enn mitt. Dette er ikke ditt. Det bærer mitt navn, ikke ditt. Det hele er mitt."
Du eier ikke lengre, og nekter ikke andre noe heller. Det du nekter er Enhetens suverenitet. Ved å ikke ha, stadfester du mangel. Når du ikke behøver å ha, stadfester du overflod. Når du stadfester overflod, stadfester du også kjærlighet og menneskehetens brorskap.
Dette er ikke et offer, mine kjære. Dette er ikke noen reduksjon. Det er ekspansjon. Du gir ikke opp noe for å gå hinsides eierskap. Oppriktig, hva er eierskap om ikke hamstring? Hvilket er størst? Å hamstre eller å dele? Selvfølgelig kan du bare dele det som symbolsk er ditt til å begynne med, mine elskede. Når det ikke lengre finnes selviskhet blir det å dele ikke lengre noen nødvendighet å tenke over.
Du er som et barn som sier: "Dette er mine klinkekuler. Dette er min lekehest. Dette er min mors treskje." Et barn prøver å identifisere seg selv i verden. Du gikk gjennom dette for lenge siden. Nå driver du bort fra din identifisering i en avgrenset verden. I stedet kjenner du din Sanne Identitet, så resten av dette mimespillet blir bare vås for deg.
Du eier ingenting. Du eier alt.
Det finnes kun ett hjerteslag, og det er Mitt. Jeg ga alt så du kan gi alt. Legg merke til at jeg ikke sa at jeg ga alt bort. Heller ikke du gir noe bort. Bort-het finnes ikke. Enhet finnes.
Når det finnes et konsept av "ditt og mitt", begynner oppdelingen. Vi, du og jeg, er ikke her på Jorden for å dele opp noenting. Vi er ikke her for å sortere livet inn i hauger. Vi tar ikke fra de rike og gir til de fattige. Vi tar ikke noe fra noen. Vi gir til alle. Hvem som virkelig er rik vil at andre skal være fattige?
Du eier uendelig mye mer enn skjøtet på huset ditt og smykkene du gjemmer i det. Eierskap er et for snevert syn. Nå utvider du din visjon, du snevrer den ikke.
I realiteten - hvilket gresstrå kan du utpeke som ditt? Hvilket sandkorn på stranden? Hvilket hav? De er alle dine, og de er alle andres også. Når disse store tankene omfavnes i massebevisstheten, når hjertene er for strålende, og selviskhet er en ting i fortiden, hvem kan da bli en tyv? Hva vil det finnes å stjele? Hvem ville hemmelighetsfullt prøve å ta det som allerede tilhører ham? Det vil ikke lenger snakkes om alles rettigheter. Det vil snakkes om alles velsignelser.
Ingen nye lover vil bli vedtatt. Lover trengs ikke lengre. Det vil i stedet for være en høyere bevissthet. Ingen vil være arbeidsløse. Alle vil være ansatt i kjærlighet. Det vil ikke være noe formelt velferdssystem. Ingen vil trenge det. Ingen vil være i nød. Alle vil være givere, og respekt vil gis likeså.
Det vil ikke finnes noen autoritet annet enn kjærlighetens autoritet. Kjærligheten vil bli sømløs. Det vil ikke engang finnes noen andres kjærlighet og din kjærlighet. Det vil være kjærlighet. Alles hjerter vil bli forstått. Det vil ikke finnes noen misforståelser.
Verden har reist seg. Verden kan ikke reise seg, og forbli den samme. Alt vil bli nytt. Du vil bli ny. Du vil bli nylig oppløftet. Å stige opp er ikke noe du observerer, mine elskede. Det er noe du er. Du har allerede steget til himmelen.
Oversatt av Margaretha Krug Aase