Gud sa:
Du er lik en arketype med mange ansikter. Folk flest ville si du er en bra fyr. Noen ville kanskje kalt deg en slem fyr. Noen ville kanskje kalt deg en enkel fyr eller en kompleks fyr, modig fyr, skremt fyr, sikker fyr, usikker fyr; elskende fyr, ukjærlig fyr og så videre. Noen ville kanskje bare kalt deg en fyr. Hvordan du blir oppfattet avhenger av noens erfaring, eller, heller, deres oppfatning av deres erfaring de holder på fra fortiden.
Mange av Mitt barn er skjevhet-baserte mot deres tidligere erfaringer med andre, og deres tilbøyelighet eller avsky mot deg har virkelig ingen ting å gjøre med deg i det hele tatt. Du, også, gjør det samme. Hvordan du ser andre er ganske mye hvordan du ser på et aspekt av deg selv. Kanskje ser du som du alltid har sett. Du ser hva du tenker du ser. Du ser hva du engang så, og hva du engang så gjorde et uutslettelig inntrykk på deg.
Du søker kanskje ugagn mot noen på grunn av hans eller hennes mangel på oppfatning. Mangel på oppfatning er ikke ennå en kriminalitet. Det er ikke ennå en føderal forbrytelse når noen ser deg feilaktig, likevel det ville vise at du kanskje ofte bærer ideen om at en feil er ikke noe mindre enn en kriminalitet. En feil, ja. En kriminalitet, nei. Og noen ganger en annen kanskje oppfatter deg som korrekt og du liker ikke å innrømme at du sannelig handlet i en spesiell vei som ikke presenterer deg i det beste lyset. Dette er hardt for deg å bære, likevel, noen ganger, har du gjort en tappe. Du kan godt være en god person som har tappet seg ut. Har du ikke noen ganger tabbet deg ut?
Er det ikke alt tåpelig når du minner deg på at alt her på Jorden er her bare for en liten stund?
Det vil være et stort skritt framover når du kan komme til et sted hvor du ikke lenger tar så mange ting som en fornærmelse. Ikke å ta på så mye som en fornærmelse betyr også at du ikke vil se behovet for å være defensiv.
Du er på defansiven når du tenker du må forklare deg eller rettferdiggjøre deg selv. Du gir alle typer grunner hvorfor du sa hva du sa eller gjorde hva du gjorde. Kanskje en ansatt spør deg om å gjøre noe på en spesiell måte. Den ansatte mener ingen krenkelse. Den ansatte har en preferanse. Det er en tendens for deg å gå videre og videre med grunnene til hvorfor du handlet den måten du gjorde! Den ansatte eller læreren eller din mor eller hvem som helst angrep deg ikke. Du antok de gjorde og du ble defansiv eller til og med offensiv, på grunn av dine forutsetninger. De siterte en preferanse. De mente aldri å antyde at du var uverdig eller til og med at du var feil i å gjøre hva du gjør uansett hvilken vei du hadde valgt. De pekte ikke ut til feil du gjorde. De spurte deg enkelt om å gjøre noe på en annen måte.
Når du er defensiv, du har en tendens til å gi grunner for ditt forsvar. Når du ikke er defensiv, du enkelst svarer, "Ja, Jeg vil gjøre det denne veien." Hvis du holder din balanse du kan til og med legge til: "Glad for."
Jeg ville ønsker at de to ordene, offensiv og defensiv, ble fjernet fra annsiktet av Jorden. Konseptet av motsetninger setter opp en felle. Hvor det ikke er noen krenkelser anntatt, det ville ikke være noe forsvar.
Det er andre ting å bruke din energi på.
Uansett hvor plagsom noen kan se ut som for deg, det er deg selv du reagerer mot. Hva enn noen kan like, det er deg selv du duellerer med.
Du har ingen ting å bevise. Vær upartisk.
Ingen trenger å være slik du ville foretrukket dem å være.
Hva har du tenkt å bruke tiden din på? I utgangspunktet, idag, du bruker din tid og følelser plaget av uro. Sikkert, det er noe annet du kunne bruke din tid på, for eksempel, fred eller en solskinns dag, eller en godhet, eller tid av fra å finne feil.