Når en situasjon er vanskelig har dere en tendens til å se på den som en trussel, Mine kjære. La oss gå rett til kjernen. Du dømmer. Sinnet ditt sier: "Denne situasjonen er feil. Den burde ikke finnes. Vennen min, mannen min, kona mi, gjorde en feil. Han eller hun skulle ikke sagt ditt eller datt, burde ikke gjort ditt eller datt fordi det er en fornærmelse mot meg eller hva det enn er jeg ser på som hellig."
Når du dømmer en situasjon eller finner den mangelfull, tar du naturlig nok et sterkt standpunkt. Det er ikke nødvendig for deg å ta et sterkt standpunkt. Det er ikke nødvendig for deg å ta et standpunkt i det hele tatt. Velsign vennen din, mannen, kona, og hans eller hennes livsvalg. Velsign hver og en selv for sine feilsteg.
Du vil ikke være ansvarlig for noen andres lykke eller ulykke. Du ville ikke akseptert det ansvaret. Og likevel vil du bestemme. Du vil bestemme hva noen andre skulle eller ikke skulle gjort. Du vil bestemme hva noen andre burde eller ikke burde gjøre
Og slik, Mine elskede, er det for dere å stige høyere. Når ditt vakre hjertet blir såret, har du satt grenser for dine egne reaksjoner. Du har ikke steget høyt nok. Det er ikke verdig deg å føle deg forurettet. Derfor er det obligatorisk for deg å se på det du tar for en fornærmelse på en annen måte. Det er du selv som stiger høyere. Det er ditt liv Vi snakker om, ingen andres. Det er det du gjør som Vi snakker om, ikke hva noen andre har gjort.
OK, la oss snakke et øyeblikk om hva noen andre har gjort. Han eller hun tok et valg i livet. La Oss si hun valgte en serie hendelser, selvfølgelig fordi hun følte at det var til det beste, eller fordi hun følge hun ikke hadde noe valg. Hun har kanskje slått vanlig folkevett ut med badevannet, men hun gjorde simpelthen bare det du selv gjør - og det er å følge din indre sterke stemme. Kanskje hun var mer impulsiv enn deg, likevel var kursen hun tok hennes eget valg. Nå er det ditt valg å takle det. For å gjøre det, stig høyere.
Overrask deg selv, Min kjære. Reager på en annerledes måte. Uten å dømme vil du gjøre det uansett.
Det har seg slik: Når du er i en eng full av prestekrager, sier du ikke "Disse burde ikke være prestekrager. De burde vært påskeliljer." De er allerede prestekrager. Du kan protestere over blomstene i engen alt du vil, men hva godt gjør protestene dine annet enn å gjøre både deg og prestekragene ulykkelige? Bedre å si: "Jeg ville kanskje ikke ha disse prestekragene, men prestekrager er de. Derfor vil jeg nyte dem. Prestekrager var ikke mitt valg, men hva godt får jeg ut av å klage over faktumet at de er prestekrager og ikke påskeliljene jeg ville ha? Derfor skal jeg vise meg fra min beste side. Jeg vil ønske prestekragene alt godt. Jeg er glad for at det er blomster på engen her. Jeg er glad de vokser."
Og slik er det at du vil velsigne valgene andre tar uansett om du liker dem eller ikke. Enten du liker dem eller ei - viktigere enn avgjørelsene deres, viktigere enn for deg å stå for det du tror er rett - viktigst er det for deg at du fortsetter å elske vennen din og at du ser bortenfor valgene som har blitt tatt. Vennen din har kanskje ikke vært den vennen du ønsket deg. Kan du ikke være den vennen du ønsker å være?