Du begynner med: "Gud sa". Du kunne begynt med: "Gud hvisket." "Gud tenkte." "Gud smilte."
Du hører kan hende ord fra Meg, men jeg snakker ikke i ord. Jeg snakker i vibrasjoner av lyd. Tankene mine er en vibrasjon, og vibrasjonen fra Mine tanker hvirvler opp, og du fanger et lag av Min vibrasjon og kutter av en bit.
Som du vet, er alt vibrasjon. Selv de uskyldige fysiske formene av en stol eller et bord vibrerer. De står ikke egentlig stille der. De inneholder molekyler som rører på seg og danser rundt.
Du hopper inn i Mine tanker på samme måte som et barn hopper tau på fortauet med vennene sine. To venner svinger tauet. Når det er din tur, lener du deg på en måte inn. Så er det som om du hører "Nå, hopp inn". Ingen sier spesifikt "Hopp inn". Du sanser beskjeden. Du føler når det er på tide å hoppe. Og da hopper du.
Du lener deg inn til Mine tanker, og du fanger tankene mine når de er klare til å komme av rullebåndet, på en måte. Vi kan si at jeg snakker i det universelle språket av vibrasjon. Når du Gudskriver, begynner du å sanse intensjonen for vibrasjonen, og dermed hører du ordene du skriver ned. Du hører uten å høre.
Det er som om du stuper inn i et dypt basseng av visdom. Du stuper og kommer opp igjen. Du kommer opp med en viten som går dypere enn tanke. Du hopper inn i bassenget, og nesten uten å være klar over det, kommer du opp med, ikke fisken som svømte der, men med ideen om fisken som svømte der. Du drar opp en minne, kan Vi si. Du kommer opp med et bilde av fisken, og så Gudskriver du. Bildet er en form av Min vibrasjon som du kan skrive ned. Vi kan si du er et filter i et basseng av visdom.
Det kreves ingen spesiell hørsel for å høre Meg. Svøm i bassenget, og det blir automatisk. Alt du trenger å gjøre er å ta steget inn i bassenget, og la deg synke ned i det. Kanskje du føler at du ikke går dypt nok, men, mine kjære, du vil ha gått til selveste dypet av hjertet Mitt. Jeg setter ingen hindringer foran deg. Dette er enkelt. Det er like enkelt som å hoppe av en trestamme. Det er enklere.
Vi kunne sagt at bassenget er Min munn. Jeg ytrer lyder her. Lydene har mening for deg. Du skjønner poenget i det Jeg sier. Bølger av min årvåkenhet flommer over deg, og du blir våt. Det gjør ingenting å bli våt. Alt du trenger å gjøre er å stupe i bassenget. Bare vær en delfin som nyter vannet. Plask inn og ut av det.
Jeg snakker ikke gresk eller engelsk, eller noe språk på Jorden. Jeg snakker i vibrasjonen som alle språk stammer fra. Vi kunne kalle det kjærlighetens språk, for jeg kjenner ingen andre.
Selv når du drar fra lagunen av ren visdom, selv når du tørker og sitter i den varme solen, er du adskilt fra vannet. Du har absorbert noe av det, Mine Kjære. Du har kanskje svelgt noe. Med sikkerhet har porene dine absorbert noe av det. Det er umulig for deg å være utenfor Mitt nærvær. Du kan tenke at du er det, basert på hist eller pist... Det har ingenting å si. Det finnes ingen måte for deg å være adskilt fra Meg.
Dypt inne i deg ligger DNAet av all Min kjærlighet, og DNAet av all Min visdom. De er dine hvis du ber om den. De er dine hvis du vil ha dem. Så be. Jeg vil at du ber. Akkurat nå, kom svøm med meg.
Oversatt av: Margaretha Krug Aase