Gud sa:
Hvorfor, Mine kjære, kjemper dere så voldsomt mot forandring? Hva kan det være som gjør at du med slik stahet motsetter deg forandring? Kan det være din avhengighet? Ja, avhengighet til fortiden, og avhengighet av illusjonen at du har alle svarene, eller, hvis du ikke hadde svarene for hånden, at du bare trengte et øyeblikk hvor tiden sto stille til å finne ut av svarene.
Dere glemmer ofte, Mine kjære, at livet skal leves og ikke finnes ut av. Livet har mange retninger du kan gå i, ikke bare én.
Du glemmer at du ikke skal holde fast. Du tror at ved å klamre deg til noe, så er du trygg. Å holde fast er risikabelt. Å holde er risikabelt. Hvis du kunne la være å motsette deg forandring, hvor lykkelig ville du ikke bli.
Det er en tendens å motsette deg det som ikke var din egen idé.
Du ville foretrukket om livet ikke overrasker deg, med mindre det er en overraskelse du leter etter. Du vil kartlegge livet, og noen ganger vil du at kartet skal rekke kun så langt, men ikke lengre. Mange ganger er du lik Lots hustru, og du har skapt deg selv om til en saltstøtte, og ser på det som en vidunderlig ting å gjøre. Forandre tankene deres om dette, Mine elskede. Vær som det bølgende vannet. Når du er mer medgjørlig vil du nå lengre. Mine elskede, enten dere liker det eller ikke, så kan dere ikke være uforanderlige. En rosenknopp kan ikke fortsette å være en rosenknopp for alltid.
Din utflukt på Jorden er flyktig, derfor vil du ville oppholde deg på mer en ett hotell.
Fordi noe alltid har vært, vil det ikke si at det må alltid være slik. Unngå å si "Dette er slik jeg er" noensinne igjen. Når du kan være akkurat hva du vil, hvorfor være stolt over å forbli den samme? Å forbli det samme er å sitte fast, Mine kjære. Du kan gå bortenfor deg selv ved å simpelthen være åpen for forandring. Du trenger ikke forandre deg hvert eneste minutt, likevel, hvert eneste minutt kan du være åpen for forandring.
Vær åpen for forandring. Tenk på forandring som en gjest som kanskje kommer. Alt trenger ikke være i den skjønneste orden for at du skal kunne ønske din gjest velkommen. Gjester kan komme på et øyeblikks varsel, eller uten varsel i det hele tatt. Be dem inn uansett. Forandring er en vakker, kraftfull faktor i livet ditt. Det er ikke fienden din. Forandring er ikke en røver. Forandring er som gjær i en brøddeig. Det hever deigen. Mine kjære, du er ikke ferdig med å bake ennå. Du har fremdeles en del heving igjen.
Vær ikke påståelig med hvordan livet skal være. Du er ikke ment å være hard som stål. Du er ment å være bøyelig. Bøy, Mine elskede, bøy. Uansett hva som skjer vil du sprette tilbake igjen.
Når forandringer kommer, er det som å gå rundt et hjørne. Du kan ikke egentlig se hva som er på den andre siden før du kommer rundt hjørnet. Heller ikke kan du forutse hva livet har i bakhånd for deg, eller vite om noe annet rundt hjørnet kanskje er bedre for deg. Mine elskede, dere trenger ikke vite hva som kommer rundt neste sving. Du kan ikke vite hva som er oppi veien før du kommer dit. Så lenge du er i live, er det for tidlig for livet ditt å være forankret i fortiden, selv fortiden som var for et øyeblikk siden.
Du er lik Columbus som satte seil for India, og endte opp med å oppdage et land som ikke tidligere var på kartet. Hva om Colombus hadde trampet på den amerikanske bakken og sagt: "Dette er ikke det jeg ville ha. Jeg ville ha India." Columbus visste at han var der han var, og protesterte ikke på det som lå foran ham. Han visste hvordan han skulle gå av skipet og sette kursen mot land.
Det samme gjør du.
Oversatt av: Margaretha Krug Aase