Life Comes in Waves
Heavenletter #5186 Published on: February 5, 2015
Gud sa:
Feie gulvet av tankene dine. Ha ingen gamle smuler sittende der. Feie ut det gamle. Ditt liv er ikke å bli tilbrakt på gamle smuler fra fortiden. Enhver ting av fortiden er å bli feiet opp og tatt ut. Uansett hvor viktig noe fra fortiden kan virke for deg, det er borte. Det er ikke verdt det å kalibrere det over og over igjen.
Problemer og veer er å bli tatt ut. Uansett hvor viktig de har vært for deg, de er utdatert. Kryss dem ut fra din liste. Din største glede fra tidligere år kan kun utgjøre erindring nå.
Det er mange ting i livet å holde ferskt. Gjentatte minner er ikke en av dem. Det er som du har lenket deg selv til en vegg, og du synger gjentakene igjen og igjen, hvorfor? Frigjør deg selv fra lenkene fra fortiden. Holde fast er en svakhet. Holde fast er absolutt ikke en styrke.
Gi slipp. Gi slipp er hva dagen idag forteller deg. Når du holder fast på fortiden, opphopningen holder deg tilbake. Hold deg i livet i det som kalles det foreliggende, dette øyeblikket av nå som også sklir bort mens vi snakker. Selv når du kommer inn i nostalgi fra fortiden, du setter begrensninger på deg selv. Både skjønnheten av fortiden og smerten av fortiden er ikke å bli holdt fast på. Hvorfor? Fordi fortid er fortid. Nå er ikke fortid. Det er ikke til fordel å holde fast på fortiden, enten det søte eller bitre.
Du bærer ikke de samme klærne idag som du brukte å å bære. Du ville ikke tenke på det. Du vet at klærne ifra tidligere år ikke lenger passer. Du vedvarer ikke i å prøve dem på og se på deg selv i speilet.
Fortsatt er minner fra fortiden noe du ser ut til å føle forpliktet til å gå over igjen og igjen. Sannelig, fortiden bidro til deg, likevel er ikke fortiden ment å fange deg opp nå. Det er ikke din plass å bringe fortiden til det foreliggende. Du er ikke ment å klynge fast på fortiden og opphøye det mer enn du er ment å skylde på det. Gi slipp på fortiden, og gi slipp på skyld. Haste til nuet. Gjør nuet minneverdig. Og så det, og, blir fortid, og du gir slipp på det.
Det at du hadde den beste karakteren på en test i 4 klasse er enkelt og greit ikke ment å være på ditt sinn. Hvis tanker kommer, gi det en klem og send det tilbake. Hvis du fikk den verste karakteren på en test i 4 klasse, klapp det på skulderen og send det tilbake. Gamle tanker er gamle tanker likt. Enten tankene styrket deg i fortiden eller bringer deg ned i fortiden, de tilhører ikke deg noe mer. Ingenting av fortiden tilhører deg nå. Du er ikke lenger i 4 klasse. Tidligere tanker er ikke ment å være betydningsfulle for deg nå, for øyeblikkene er passert, og du er i en ny arena nå. Du er bare helt nødt til å la fortiden gå til sin hvile.
Når du lever på et kontinent hvor vinter er over, du kan ikke måke snø, for snøen er borte. Når du lever på et kontinent hvor våren er over, du kan ikke finne epleblomster vokse på grenene. Snø og epleblomster er enkelt ikke lenger tilstede i øyeblikket. Alle vet det. Du vet det, og du prøver ikke engang. Du er ikke så barnslig, fortsatt, ah, når det kommer til tidligere minner, det kan hende du prøver å holde fast på dem for kjære livet.
Å, å være et rent rulleblad, uhindret av fortiden. Fortiden betyr ikke noe lenger. Bare øyeblikket betyr noe, og dens tid er kort. Lev øyeblikket nå. Øyeblikket er mer enn å tenke på det. Livet er mye mer enn å tenke på det.