HEAVEN #3289 Husk, Kom Hit, November 26, 2009
Gud sa:
Mine Elskede, hvis dere forstår det dere ser, så ser dere virkelig. Jeg sier forstå i betydningen å innse, litt sånn som det gryende sollyset flommer over landskapet. Den bare kommer av seg selv, forståelsen, litt som et sammentreff av ingredienser og faktorer betyr at en kake er ferdig.
Så Jeg sier til dere, Se mer, elskede. Se bortenfor begrensningene i tankene. Se skjønnheten, uansett hva sinnet sier. Se skjønnhet.
Inne i hvert eneste menneske banker det et hjerte. Du vet omsider at hjertet i hvert menneske er Mitt hjerte. Ønsk Mitt hjerte velkommen uansett hvor det slår. La alle du ser være en påminnelse om Meg. Alle. Alle er mer enn en påminnelse om Meg, men for nå – slå deg til ro med å bli minnet om Meg, Gud, den Ene Som Elsker deg mer enn du elsker deg selv.
Jeg elsker deg så høyt at Jeg har sendt alle til deg som Mine utsendelser slik at du kan se til hjertet og vite at Jeg er alle steder og i alle, og at du husker at Jeg er for deg.
Utfør det du har å gjøre på disse premissene, og se hvor Himmelsk livet ditt blir, alt liv. Kvaliteten på livet ditt avhenger hvordan du ser og griper etter kjærligheten i verden og kjærligheten i det selsomme hjertet du kaller ditt eget. Selvfølgelig er alle hjerter Mine. Helt ærlig, hva trodde du? Du må ha visst dette helt siden ditt hjerte sto opp fra mitt. Hva annet kan du kalle et hjerte Jeg har laget enn Mitt?
Ingen skapte sitt eget hjerte, det hjertet som ligger til låns i brystet. Og likevel finstemmer hver enkelt sitt eget hjerte. Han stemmer hjertet etter hvordan han hører Min sang. Selvfølgelig er hjertet ditt samstemt med Mitt. Hvorfor ville et hjerte ville spille i utakt?
Selvfølgelig ville ingen fortalt hjertet sitt: «Ikke tenk på Gud. Du har det daglige livet å manøvrere deg rundt i.» Ingen ville noen sinne fortalt hjertet sitt: «Se, du har noen forretninger å ta deg av. Du kan tenke på kjærligheten senere. Akkurat nå må du tjene til livets opphold.» Ingen ville sagt til hjertet sitt: «Hør her, ikke forstyrr meg.» Ingen ville sagt: «Jeg har brukt nok av deg, Hjerte, og hvor har det ført meg?» Ingen ville sagt: «Jeg har gitt verden all den kjærligheten den fortjener. Nå skal jeg tenke på meg selv. Jeg er først i køen. Jeg er først.» Ingen ville sagt: «Nok snakk om denne Gud og å tjene Ham. Hvor var Han når jeg trengte Ham?»
Du kjenner til alt dette som ingen ville sagt, og du har hørt det, eller lest det, eller til og med tenkt det. «Meg først. Gud senere.»
Talen du kommer til er mer som dette:
«Elskede Gud, jeg begynner å se at Vi er ett, ikke to. Jeg begynner å forstå at Din Vilje er min Vilje. Alt jeg har trodd jeg ville ha var ikke egentlig det jeg ønsket meg. Jeg forstod det ikke, og jeg har villedet meg selv. Du sa til meg: 'Hit. Kom hit.' Jeg hørte det ikke helt og fortsatte på min egen øde vei. Nå forstår jeg bedre.»
«Jeg forstår at jeg ikke kjenner til hvor veien går annet enn at hjertet mitt skal følge Ditt. Jeg forstår nå at Du vil hele hjertet mitt, og Du vet hva det er Jeg virkelig ønsker. Du visste før jeg gjorde det. Nå tar jeg endelig hintet. Nå løfter jeg blikket, og jeg ser meg selv komme til Deg. Jeg er hos Deg. Jeg var alltid der. Jeg visste alltid det jeg ikke lot meg selv vite. Jeg visste ikke hva jeg tenkte på. Nå ber jeg Deg, Gud, om én ting: 'Hjelp meg å hele hjertet mitt.'»