HEAVEN #2664 All Kunnskapen i Universet
Gud sa:
All kunnskapen i Universet finnes i deg. All kunnskapen om Skapelse finnes i deg. All kunnskapen om det Absolutte finnes i deg. All kraften som finnes i Alt Som Er finnes i deg. Du er ikke det skrøpelige vesenet du ser ut til å tro at du er.
Selvfølgelig finnes all denne kunnskapen inne i deg. Se på hvordan kroppen din fungerer. Den vet hva den må gjøre, og når og hvordan. Den puster uten at du er oppmerksom på det. Blodet flyter i to forskjellige retninger. Kroppen vet alt den må gjøre. Kroppen, som er det minste av deg - det minste av deg i forhold til det Jeg snakker om - hvordan kan du forestille deg at du, essensen av deg, vet mindre enn den? Kilden til All Kunnskap er innkapslet i deg. Den er innkapslet i hver eneste DNA-lenke i deg. Innkapslet i dette virvaret av det fysiske ligger Alt Som Er. Det fysiske er et mikrokosmos av Alt Som Er. Det er en metafor for Alt Som Er. Dere, Mine elskede, er Alt Som Er.
Hvis den fysiske kroppen er mer årvåken enn deg, er det fordi du ikke blander deg inn i kroppen din like mye som du blander deg inn i andre områder av livet. Du tar ikke avgjørelsene for kroppen din. Du gjør ikke kroppen din avhengig av dine instruksjoner. Du lar mer eller mindre kroppen din gjøre sin egen greie. Du gir mer eller mindre kroppen din sin egen selvbergende dispensasjon. Du forteller ikke kroppen din når den skal puste, eller hvor den skal lagre oksygenet. Stort sett overlater du kroppen til sitt eget maskineri. Du kalkulerer ikke for kroppen din. Du teller kanskje kalorier, men likevel tillater du kroppen din å gjøre som den vil med kaloriene. Mer eller mindre kontrollerer du ikke kroppen du bor i. Du vet bedre.
Likevel ser det ut til at du føler at alle andre områder i livet fungerer bedre under ditt oppsyn. Du har den oppfatningen at du vet best hvordan livet burde behandle deg, at du vet bedre enn alt. Du prøver på en finurlig måte å styre livet. Du forsøker å sjefe det rundt, motsi det, tvinge det, som om livet skulle adlyde deg, og kun deg.
Mine elskede, å delta i livet er ikke det samme som å fortelle det hva det skal gjøre. Du, som har Kilden til All Kunnskap inne i deg, liker å tro at du vet bedre enn Kilden. På en eller annen måte har du overbevist deg selv at du vet nøyaktig hvordan livet burde være. Din skråsikkerhet leder til klager, misnøye, tvang, motstand, diskusjon, hån, krig, og av og til, en storslagen følelse av at du har vært suksessfull i å kontrollere livet ditt og kanskje verdenen rundt deg.
Det er klokere å ta livet som det kommer, Mine kjære. Dette er ikke en original tanke. Dette vil ikke si å være gledesløs og uengasjert som om du ikke bryr deg i det hele tatt. Bry deg, og aksepter hendelsene i livet ditt, mange av disse er utenfor din kontroll. Ikke ta skylden, eller ta æren for det, Mine kjære. Aksepter det som må aksepteres. Dette betyr ikke at du må legge deg ned. Din jobb her i livet er ikke å bli overvunnet. Heller ikke er det å rase mot livet. Ikke tramp med foten over livet. Fiks det som kan fikses, og la resten være i fred. Ikke heng deg opp i detaljer. Ikke heng deg opp i betydningen av hendelsene. Meningen er at dette er slik livet viser seg i øyeblikket.
Det er slik du er fri i livet. Du er fri til å akseptere det livet gir deg, og fortsette videre. Du trenger ikke lenger å protestere eller debattere med livet. Elsk livet. Ikke overbeskytt det. La det være slik det er. La lengslene som drar deg forover flytte deg videre. Dette er en måte å låse deg selv løs fra fortiden på.