Gud sa:
Du skal ikke bøye deg for Meg. Du skal se oppover, og innover. Når du ser oppover skjer det noe godt. Den fysiske bevegelsen å se oppover gjør underverker for deg. Fred senker seg over deg. Kjærlighet veller opp inne i deg. Husk å se oppover. Jeg er ikke egentlig over deg, men se oppover likevel.
Du finner Meg ikke egentlig inne i deg heller, selv om, selvfølgelig, Jeg er her i deg. Når du føler fornøyelse, når du føler deg lykkelig, når hjertet ditt bever i kjærlighet, så gjenkjenner du Meg i deg. Jeg er alltid her. Jeg er like mye en del av deg som en hvilken som helst smerte eller verk du har - en mye større del av deg! Jeg er en integrert del av deg, og likevel er Jeg ikke en del. Jeg er alt av deg, hvert atom, hver indikasjon av deg. Det finnes ingen øyeblikk der Jeg er borte fra deg. Det er kun oppmerksomheten om Meg som drar andre steder. Du kan ikke være uten Meg, ikke for et øyeblikk.
Likevel har du en enorm fantasi som setter opp veisperringer mellom Oss, oppdiktede veisperringer. Det finnes absolutt ingenting mellom Oss. Vel, Vi kunne sagt at kjærligheten er mellom Oss, men hvordan kan kjærlighet være mellom Oss, når Vi er kjærlighet? Vi er all kjærligheten i verden for evig og alltid, og det har alltid vært slik. Hvis jeg er kjærlighet, og JEG ER kjærlighet, så må du også være kjærlighet.
Det er ikke det av Vi blir Ett. Vi er allerede Ett. Vi er Plommen i Skapelsesegget.
Vi dro aldri avsted, Mine kjære. Vi dro aldri fra Himmelen, dro aldri noensteder. Selvfølgelig er det slik. Rom og tid eksisterer ikke annet enn i periferien av Våre tanker. Ser du nå hvor kraftfulle tankene våre er? Se på Universet. Boom, det er et Univers av Tanker, fylt med lysets sannhet og praktfullhet, og likevel får fantasien og tankene dine øye på dette omfanget av Universet, og kaller det Liv. Livet er Enheten av Vår Kjærlighet, Mine kjære. Det vil si det Sanne livet. Det er ikke denne collagen du ser, og likevel er Vi en del av den collagen.
Den relative verden er en av Guds Akter, det vil si det er et skuespill, en innbilt historie som vandrende tanker holder for sannhet. Fysiske vesener maner frem et liv fullt av bedrøveligheter og problemer. Jeg forstår at du lurer på hva du gjør her på denne innbildte Jorden, denne sinnets reise som manifesterer seg selv som den fysiske verden. Du lever i denne fysiske verden som om du var et individuelt jeg, som om du har et eget liv, som om du kan dra fra kjærlighet og sannhet, som om du er et enkeltstående individ når du har tilgang til og ER den Gud i Himmelen som du noen ganger ikke kan forestille deg. Mine elskede, dere kan innbilde dere alt annet under solen!
Nå, innbild deg Meg, og se for deg deg selv som en vidunderlig Kjærlighet, skinnende, skinnende, skinnende gjennom nettverket av den relative verden, mens Vi hele tiden er den evige Ene Kjærligheten Vi er. Dere er ikke på Jorden, Mine kjære. Dere er i Himmelen. Vi er i Himmelen. Jeg er i Himmelen, og Himmelen er alle steder. Det er intet hvor, det er bare kjærlighet, og Vi er Den.