Gud sa:
Hva forhindrer deg fra å gjøre det du allerede har bestemt deg for? Når du har bestemt deg, hva står da i veien for å hoppe uti det? Å love, og å gjøre noe hører sammen. Ikke lov noe du ikke kommer til å holde, selv ikke til deg selv. Og si ikke: "Det vil jeg," med mindre hjertet ditt er med.
Når du ser at det er på tide å gjøre noe, hvorfor vente med det? Hvis det er en vanskelig sannhet å si, så si den. Tror du ikke tankene dine høres uansett? Tiden der du feier smuler under teppet er forbi, Mine kjære. Det er bedre at smulene ligger udekket så de kan bli blåst av sted.
Ikke bær fortiden med deg. Hvis noe trengs å ryddes opp i, så rydd opp i det. Det er livet ditt jeg snakker om. Kast alt som skal kastes. Du kan lese dette på mange nivåer. La den oppsamlede fortiden seile sin egen sjø. Noen av Mine elskede barn er i situasjoner som de trenger å komme seg ut av. Ikke la frykten være din ledestjerne.
Når du er redd for feilsteg, vil du sette livet ditt på vent.
Hvis du føler deg fanget i en situasjon, hva er jerngitteret, annet enn din egen frykt? Du låser deg selv fast.
Når du har fått nok av det kjente i denne verden, er det kanskje på tide å ta steget ut i det ukjente. Kanskje du ikke hopper fra asken til ilden. Kanskje du hopper fra ilden til grønne enger.
Ikke forhast deg, er et godt råd. Ikke sitt på gjerdet, er enda et. Å sitte på gjerdet er ikke komfortabelt. Du gjør ikke noe godt hverken for deg selv eller andre når du sitter på gjerdet. Det tjener heller ingen å ha en fot i hver båt, spesielt ikke hvis båtene går i forskjellig retning.
Ja, likevel er det ingenting du er nødt til å gjøre. Det hele handler om valg. Hva du vil holde fast, og hva du vil gi slipp på er alle valg. Intet valg er dog likevel ikke et godt valg. Livet er til for å velges, og du er den som velger.
Hvis et bilde på en vegg henger skjevt, går du og retter på det uten å tenke over det. Når det kommer til livet selv, nøler du. Du sier til deg selv: "Heller problemene jeg har, enn problemene jeg ikke har." Når du tenker på den måten er det ikke rart at det er vanskelig å leve opp til valgene dine. Hvem ville byttet inn ett gammelt vrak for et annet i samme sjanger?
Selvfølgelig, du blir ikke egentlig kjent med bilen før du kjører avsted i den. Ta ordspråket "Den som intet våger, intet vinner" i betraktning. Er det mulig at du har tenkt for mye over hoppet før du tar spranget? Det vil holde deg der du er. Livet er ikke uforutsigbart, likevel må du ta et valg noen ganger.
Teorien er dog én ting. Livet selv en annen. Velger du mellom teori og livet? Bytter du kan hende lykke mot et høyttravende tankeideal?
Livet du lever er ditt, ingen andres. Derfor, vent ikke på tillatelse til å leve livet ditt. Gi deg selv tillatelse. Ikke heng livet ditt til tørk. Spill ventespillet bare for så lenge, men ikke lenger, med mindre å vente er valget du bestemmer deg for. Hvis du liker å leve livet ditt etter allmenn standard, så la det bli ditt bevisste valg, og ikke noe du senere legger merke til og tenker over.