Gud sa:

Kast deg ikke ut fra Min kjærlighet. Fordi du kan føle deg deprimert, undertrykt, lite verdsatt og så videre er ingen grunn for å kaste Meg fra ditt hjerte. Tro det eller ikke, Jeg er din beste venn. Noen ganger føler du at Jeg er din eneste venn. Noen ganger føler du det som om alle har skuffet deg, og du er strandet og du spør hvor Jeg er når du trenger Meg. Dette kunne til og med være et slagord i ditt liv. Hvor er Gud når jeg trenger Ham mest?

Det er vannskelig for deg å akseptere det i tider av hva du oppfatter som problemer, Jeg er rett ved din sine, holder deg i Mine armer. Dette er ikke tilfredsstillende for deg. Du tenker mer som: "Vel, bevis det til meg, Gud, Jeg ber Deg om å vise meg at Du er ved min side. Jeg ville gi mye for å vite at Du er ved min side."

Yndlinger, det vil vises i Sannhet at du ville gi veldig lite. Din beste venn er ikke alltid noen som gjør din budgivning.

Jeg er en Giver, likevel Jeg gir deg ikke alltid hva du ønsker. Dette er ikke noen straff. Dette er ikke noen forsømmelse. Du føler du er forlatt for ingen god grunn. Du kan ikke finne ut selv en troverdig grunn. Du undrer.
 
"Hva kan Gud tenke på?"

Hvis du kunne forstå, du ville ikke være i den sinnstilstanden du finner deg selv i. Vær snill å forstå at fra ditt synspunkt, for øyeblikket, du kan ikke forstå. Du kan ikke se. Du kan ikke høre. Hvordan kunne du? Spørsmålet av ditt liv og tilbøyelighetene av det er ikke innenfor din rekkevidde. Det er vanskelig for deg å tro.
 
I en skiftene verden, det er Min omsorg for deg til å tro. Og, likevel, du er ikke i stand til. Du bare kan ikke. Du er fylt med elendighet og ulykkelige tanker, og du bare kan ikke stole på Meg.

Du stiller noen ubesvarlige spørsmål. Til slutt, de er ubesvarlige for deg. For eksempel, hvordan kunne en Elskende Gud ta din baby tilbake til Himmelen? Hvordan kunne Gud ta ethvert barn fra sin mor og far?
 
Hvordan kunne en Elskende Gud tillate deg å gråte ditt hjerte ut og føle desperasjon? Du undrer hvordan en Elskende Gud kan finne så mange veier til å forlate deg i desperasjon? Kjernen av saken for deg ser ut til gå av ved Mine føtter, og du føler at Jeg ikke elsker deg. Det er den eneste konklusjonen du kan trekke. Konklusjonen du trekker er falsk, likevel det er hva du finner deg selv med, og mens du er i desperasjon, du kan enkelt ikke finne ut av det.
 
Du kunne være Sherlock Holmes, og likevel du kunne ikke skjelne hva som er hva. Sherlock Holmes kunne ha en million ledetråer, og, likevel, han ville jakte for mer. Dømmekraft er fra sinnet. Det er din intellekt som krever mer forklaring. Ditt intellekt kan ikke begripe det.
 
Riv vekk sorgen fra ditt hjerte, ikke bare for selskap og utseendes sak, men fordi du ønsker å komme nærmere til Meg. Ditt intellekt kan ikke rikke seg, likevel ditt hjerte kan åpne og slippe Meg inn og Min kjærlighet for deg.
 
Kanskje du ser Meg lik en Gud som fikk det til å regne i dag, og du kunne ikke gå ut for å spille. Kanskje du enkelt ikke kan forstå hvordan Jeg kunne noen gang skuffe deg og forlate deg utrøstelig.
 
Hvis du kunne se samhørigheten av alt liv, du ville være nærmere å forstå, likevel du kan bare se så langt som du kan se, og Mitt barn ønsker hva de ønsker. I Sannhet, du ønsker ikke forklaringer selvom du kunne forstå dem. Du ønsker hva du ser som feil rettet opp. Du ønsker en unnskyldning, og du ønsker å snu tilbake klokken og ta fram alt du ser som feil.
 
Denne gangen, stor vekst er trengt. I enhver sak, du vil gå framover. Du vil komme til grønnere felt. Og du vil se Meg her. Du vil se meg langt og bredt, og ditt hjerte vil åpne nok en gang, og du vil være lykkelig. Alt dette vil skje her på Jorden. Du vil kjenne lykke igjen, for all lykke ligger inne i deg.