HEAVEN #2666 Hva Du Ble Født Til

Gud sa:

Du vet, du ble ikke født for din egen skyld. Du ble født for Min skyld. Jeg satte Meg Selv på Jorden formet som deg. Altfor ofte tar du feil av deg selv og formen. Formen er en tegning, Min kjære. Det er ikke den ekte tingen.

Hvis du forstår og aksepterer at du ble født på Mine vegne, vil du aldri være tjene deg selv. Det betyr ikke at du ville vanskjøttet deg selv. Det betyr at du ville gått rett i gang med livet selv. Selviskhet ville vært latterlig for deg, så meningsløst at det ville blitt vanskelig for deg å tro at ikke alle oppfatter ting på samme måte som deg. Kanskje du ville kalt denne oppfattelsen for opplysning. Med sikkerhet er det utvidet bevissthet.

Så klart tenker du: "Jeg er her for å tjene Gud, og ved å tjene Gud tjener jeg menneskeheten." Dette er ikke tanken jeg vil frem til i det hele tatt.

Når du står i en blomstereng, tenker du ikke "Å, se, Jeg står i en blomstereng." Det er åpenlyst, og det trengs ikke å påpekes.

Når du tjener Meg, tenker du ikke: "Å, se, Jeg tjener Gud. Jeg tjener virkelig Gud." Du tenker ikke på dette, fordi du faktisk tjener Meg. Det er der du er.

Det er som å være våken eller sovende. I hvert av tilfellene påpeker du ingen av dem. Det er ikke noe du tenker over, annet enn at jeg akkurat nå setter fokus på det. Akkurat nå er du våken. Tidligere sov du.

Selvfølgelig kan det å tjene Meg være en bevisst avgjørelse, og du kan ta den avgjørelsen med hele ditt hjerte og hele din sjel. Jeg er helt for den tanken. Men likevel er det jeg snakker om ikke en avgjørelse. Det er en bevissthet.

Det er som om du er en servitør i en restaurant. Naturligvis vil du servere bordene. Du er allerede klar over at du er en servitør, og at du er der for å servere. Du trenger ikke minne deg selv på det.

Å servere andre vil si å servere Meg, og likevel tjener du ikke bare for å tjene. Du kan være fokusert på å tjene Meg, men likevel er det et ufokusert fokus. Det er som å se en blåfarge eller en grønnfarge. Det er ikke nødvendig å tenke på det. Du spør ikke deg selv: "Er den blå eller grønn?" Du bare vet.

Du tenker kanskje på det, selvfølgelig, men du trenger ikke tenke på det. Du trenger ikke tenke "Hvordan tjener jeg Gud? Hvordan kan jeg på best mulig tjene Gud? Tjener jeg Gud?" Det er på samme måte når du ikke trenger å tenke "Hvordan rører jeg på armen min? Hvordan kan jeg på best mulig måte bevege på armen? Rører jeg på armen?"

Hvis du sitter i en stol, trenger du ikke tenke: "Jeg sitter i en stol." Du sitter simpelthen i stolen. Når du reiser deg, trenger du ikke tenke: "Jeg reiser meg." Det er en naturlig ting å reise seg etter å ha sittet nede.

Å tjene Meg er som å puste. Du kan tenke på det, men likevel trenger du ikke tenke over det. Du puster på egenhånd uten å ta en bevisst avgjørelse om å puste.

Du har en orientering i livet. Når orientering er nødvendig blir du uunngåelig fokusert på formen din, eller på noen andres form. Når orienteringen din er tjeneste, er det ingen måte å komme unna det på: fokuset er på overflod. Fokuset er på å gi like naturlig som du puster. Ser du forskjellen?

Et stearinlys trenger ikke tenke på å være et lys. Det er et lys. Blir det først tent, gjør det hva lys gjør.

Tenn deg selv, Min elskede, og da vil du vite hva du må gjøre like enkelt som det.