Gud sa:

Uansett hva du føler om livet ditt akkurat nå, så finnes gull der. Finn gullet, og du vil kunne gå videre lettere. I hver situasjon finnes det rikdom for deg. Selv i alvorlige situasjoner finnes det en gave. Det høres kanskje overlegent ut fra Min side når du går gjennom noe smertefullt, kanskje urettferdig, ufortjent, fryktelig. Og likevel sier Jeg at det finnes noe for deg der. Det ligger en gullmynt et sted der til deg.

Vil du innrømme at du ikke alltid vet hva livet har planlagt for deg? Vil du innrømme at selv i vanskeligheter kan det finnes gull? Kan du innrømme at det er ikke alltid mulig for deg å vite hva som er heldig, og i alle fall hva som er uheldig?

Her er det Jeg vil ha fram, og som vil bli veldig vanskelig for deg å akseptere, og det er - uansett hva du ser eller føler - at det finnes ikke uhell. Jeg kan se deg kaste hendene i lufta og gå din vei mens jeg sier det.

Du tenker: "Hvordan kan Gud si dette? Enkelt for Gud å si. Døden er ingenting for Ham. Krig og lemlestelse er ingenting for Ham. Brann er ingenting. Knuste hjerter er ingenting. Gud sitter opphøyet i et gyldent palass hvor Han er uberørt av menneskelig smerte. Hva vet Han om livet på Jorden og om problemene som tårner seg opp for oss? Hva vet Han om dagliglivet?"

Mine Elskede, alt Jeg ber om er at du tillater muligheten av at det Jeg sier er sant, og sant for deg. Du trenger ikke være enig. Du kan ikke være enig. Jeg forstår dette. Men Jeg ber deg om å akseptere muligheten at dette er mulig. Jeg ber om at du som sitter i mørket slipper inn en liten stråle av lys.

Jeg forventer ikke at det er mulig for deg å viske ut alt det verden har lært deg, og alt du har lært så inderlig vel på et øyeblikk. Du har blitt undervist i livets smerte. Det har blitt så godt forklart for deg, at du tar det for god fisk. Du ser kun så langt, men ikke lengre.

Det er sant at Jeg ser hele bildet med letthet, og at du ikke kan det, du kan det ikke helt ennå. Jeg forventer ikke at du skal se det. Jeg ber deg om å invitere inn et lite glimt av velvilje, velvilje til å innrømme muligheten for et annet synspunkt, innrømme muligheten at et annet synspunkt finnes, innrømme muligheten at du må være åpen for å se det, og ikke vil lukke døren for det. Et lite glimt av velvilje for å se mer av det hele når du blir grepet fast i det verden kaller en stor tragedie, og som du også oppfatter som en enorm tragedie. Eller hvis ikke enorm, så stor nok, stor nok til å forårsake hjertesorg. Mine Kjære, livets vev har så mange tråder, og alle er ikke synlige. Hvor de veves sammen, og når og hvordan, vet du ikke ennå.

Jeg ber deg om å rokke ved overbevisningene dine. Jeg ber deg om å tenke over det. Jeg ber deg om å stole på muligheten om at det Jeg sier er sant, virkelig sant, og sant for deg og ditt liv og for livene til dine kjære, og til livene til alle.

Jeg ber deg om å la tvilen komme til gode når det gjelder Meg. Aksepter at Jeg er din Venn, og at alt er vel og at alt vil bli kjent, og at du vil kjenne den strålende storheten i livet, og storheten i livet uansett hvordan det fortoner seg for deg. Du kan komme til konklusjonen at alt i livet er i orden, til og med vakkert, og det livet er for deg å oppleve, og for deg å elske.