Gud sa:

Jeg ville likt at du ikke fant så mange feil ved deg selv. Du trenger ikke være feilfri, men du trenger heller ikke være feilfull. Ønsker er bra, og det gjør godt å ville ha noe. På samme tid må du la deg selv være uperfekt. Hvis ikke, er du fanget i et kappløp i oppoverbakke.

Når vi snakker om den relative verden, så er oddsene slik at du aldri vil få en perfekt figur, et perfekt hus, en perfekt ektemann, en perfekt hustru eller perfekte barn. Er ikke det helt i orden? Hvorfor streve så mye, når du ikke har dem? Du er kanskje ikke fornøyd, men trenger du å være misfornøyd? Du trenger ikke være tilfreds med tingenes tilstand, men må du absolutt være utilfreds?Hvis ingenting er perfekt, betyr det at alt er forferdelig? Kan du ikke bare ha det OK?

Det finnes en kvalitet som kalles sinnsro. I sinnsro er du balansert, selv om du opplever det ekstreme. Måtte du søke, og bevege deg forover, men likevel ikke klage på deg selv.

Når du var seks år, ønsket du å være sju. Du ville alltid fremover. Likevel beskyldte du ikke deg selv for å være seks. Det var et rimelig ønske å ville være sju, og likevel lot du ikke deg selv komme til kort ved å være bare seks.

Noen ganger er det vanskelig å gjøre deg tilfreds med deg selv. Du vil ikke bli tilfredsstilt. Enten sover du for mye eller for lite. Enten er du for fastgrodd i dine egne ideer, eller så blir du for lett påvirket av andre. En gang er du for skarp, en annen gang for ettergivende. Skjønner du hva Jeg mener når Jeg sier du er vanskelig å tilfredsstille?

Det er som om du ikke vil bli tilfreds med deg selv uansett hva. Det er dette Jeg snakker om når jeg sier du må la deg selv være uperfekt. Bedre å være uperfekt, enn å være perfeksjonismens slave.

Alle har områder der de er bedre enn andre. Noen mennesker er pinlig nøyaktige, andre er rotete. Være nøyaktig eller rotete. Vær så snill å elske deg selv uansett.

Du er kanskje ikke god i avansert matematikk, og du må godta det ved deg selv. Matte er ikke på listen over ting du må forbedre. Du har lært å leve med det, ikke i nederlag, men ved å ikke fokusere på det – ved å la det fare. Noen ganger ser det ut til at du prøver og tester deg selv på andre saker mer enn nødvendig.

Hvis du er høy, så aksepterer du det. Hvis du er lav, så aksepterer du det. Du bråker ikke med deg selv over høyden din. Men du bråker med deg selv over en rekke andre ting. Er de virkelig så ille? Er de virkelig verdt all energien din?

Er det mulig for deg å bare være fornøyd med deg selv?

Det betyr ikke at du slutter å leve og gro. Det betyr bare at det er i orden å være den levende personen du er i dag. Det betyr at du ikke pisker deg selv daglig mer. Du vil være mer i morgen, men i mellomtiden er dette i dag.

Gi deg selv en klapp på skulderen en gang i blant.

Det er helt i orden at du ikke lagde en perfekt pai. Det er i orden at du gjorde, eller ikke gjorde noe i dag, uansett hva det var. Verden vil fortsette. Vil du vennligst huske på at du er Guds elskede, og gi deg selv litt spillerom? Hvis ikke, vil du alltid være anspent.

Du har mobbet deg selv, men i virkeligheten er du i orden. Hva så, om håret ditt er slapt i dag? Hva så, om du ikke gjorde alt du skulle gjort? Vær så snill, for Min skyld, elsk deg selv litt.